Hurtigbåt

Hurtigbåt kan defineres som et fartøy med lettbygget skrog, som kan operere på eller over vann, som har passasjer- eller lasteskipssertifikat og oppnår en hastighet på over 20 knop.

Hurtigbåten MS «Draupner» på Vågen i Bergen, på vei til Stavanger.

En hurtigbåt er utstyrt med spesielt konstruerte fremdriftsmidler, ofte høy motoreffekt, og har en skrogform som setter den i stand til å operere med større fart enn det konvensjonelle skip kan oppnå.

I dag er den raskeste hurtigbåten i verden Fjord Cat tilhørende Master Ferries som trafikkerer Kristiansand – Hirtshals i sommerhalvåret. Den har en marsjfart på 40 knop.

Hurtigbåttyper

Vi skiller idag vanligvis mellom 6 typer av hurtigbåter:

1. Enskrogsfartøy (monohull) defineres som hurtigbåt når en del av fartøyets vekt kan bæres dynamisk.

2. Hydrofoilbåt er et fartøy hvor skroget under fart blir løftet opp av vannet ved hjelp av skråstilte bæreplan (foiler) som så holder fartøyet oppe under fart. På den måten blir vannmotstanden vesentlig redusert, det samme gjør også fartøyets bevegelser i sjøgang.

3. Luftputebåt/-fartøy (Hovercraft) er en fartøystype som beveger seg på en luftpute som bygges opp ved hjelp av store vifter drevet av fartøyets maskineri. Et «skjørt» rundt hele fartøyet sørger for den forsinkelsen som er nødvendig for at det skal dannes overtrykk mellom fartøyet og vannoverflaten/bakken. På denne puten av luft svever så fartøyet 0,3 til 1 meter over underlaget. Fremdriften skjer ved luftpropell, vannjet eller vanlig propell. Luftputefartøy med luftpropell kan gå både over vann og land.

4. Flerskrogsfartøy (multihull) herunder katamaran med to og trimaran med tre skrog.

5. Westamaran som er en båttype med et enkelt skrog delt i to.

6. Surface effect ship (SES), på norsk luftputekatamaran, er en kombinasjon av katamaran og luftputefartøy. Fartøyet har skrog som ikke løfter seg fra vannoverflaten, men luft med overtrykk føres inn mellom de to skrogene på samme måte som på luftputefartøyet.

7. Small Waterplane Area Twin Hull (SWATH) er et toskrogsfartøy med lite vannlinjeareal i kontakt med sjøen under fart.

Hurtigbåtrederier i Norge

Torghatten Nord AS har i dag 17 hurtigbåter. Boreal Sjø AS i Hammerfest har hurtigbåter. Norled AS i Stavanger har også flere ekspressbåter.

Hurtigbåtruter i Norge

Ruter med hurtigbåter kalles ofte ekspress- eller hurtigruter. Fra den første hurtigbåten (HF «Vingtor») ble satt i trafikk i Norge i 1960, er tilbudet stadig utvidet og båtene er blitt mer komfortable og pålitelige. De har gjort passasjertransporten langs kysten stadig mer effektiv. Hurtigbåtene har gjort det mulig å utvikle rutetilbudet og samtidig er reisetiden kortet betraktelig ned på svært mange strekninger.

Oslofjorden

Ruter har følgende tilbud :

• Nesoddtangen – Lysaker – hverdager (rushtidsrute).
• Nesoddtangen – Oslo – kveldsruter.
• Oslo – Vollen – Slemmestad – hverdager (rushtidsrute).

Trondheim

En av Kystekspressens båter i Kristiansund

• Kystekspressen med rute Trondheim – Vanvikan
• – med rute Trondheim – Brekstad – Sandstad(Hitra) – Fillan – Sistranda
• – med rute Trondheim – Brekstad – Sandstad(Hitra) – Edøy – Kristiansund
• – med rute Sistranda – Mausundvær – Sula – Gjæsingen – Sørburøy – Sauøy – Halten

Nordfosen

• Kystekspressen med rute Sandviksberget – Sætervika (Osen)
• – med rute Sandviksberget – Skjervøy (Osen)

Namsos

• Kystekspressen med rute Namsos – Jøa – Abelvær – Rørvik i Vikna – Skei (Leka) – Gutvik (Leka)

Bodø

• Nordlandsekspressen med avganger nordover til Svolvær og sørover til Sandnessjøen.

Hordaland

• Sunnhordlandsruta (Sunnhordland - Austevoll - Bergen)
• Sunnhordlands lokalruter (Leirvik - Skånevik, Ølen, Sydnes, Utbjoa, Fjelberg, Borgundøya, Sunde og Ranavik)
• Lokalbåt Austevoll
• Askøyruten (Strandkaien - Askøy)
• Nordhordlandsruten ( Knarvik - Frekhaug - Bergen)
• Hardangerfjordekspressen ( Rosendal - Flesland - Bergen)
• Sogneruta: Bergen - Sogn - Flåm - Bergen
• Nordfjordruta: Bergen - Nordfjord - Bergen)
• Båtruta: Reksteren - Våge - Os
• Båtruta: Espevær - Eidesvik (Har plass til et viss antall biler på dekk, men er for liten til å bli kalt en ferjerute)

Sauda-Sand-Stavanger

• Sauda – Sand – Stavanger 3-4 ganger daglig med mellomanløp til mindre steder. Helgerute til Vindafjord

Helgeland

• M/S «Helgeland» Rute 18-191 Trænaruten: Sandnessjøen-Nesna-Lurøy-Træna
• M/S «Thorolf Kveldulfsøn» Rute 18-172: Sandnessjøen-Austbø-Herøysteder-Vega
• M/S «Dønna» Rute 18-182: Solfjellsjøen – Vandve – Sandnessjøen – Dønna (Bjørn) – Løkta – Nesna / Sommer: også Lovund
• M/S «Sanna» Rute 18-195: Bygderute i Træna samt ambulansetjenester
• M/S «Vegtind» Rute 18-151: Brønnøysund - Ylvingen - Vega

Troms

• Rute 2 Tromsø – Finnsnes – Harstad
• Rute 3 Tromsø – Skjervøy
• Rute 4 Tromsø – Vikran – Tennskjer – Lysnes
• Rute 5 Sommarøy – Tussøy – Sandneshamn
• Rute 6 Harstad – Bjarkøystedene – Skrolsvik – Flakstadvåg
• Rute 7 Harstad – Engenes – Brøstadbotn
• Rute 8 Skjervøy – Vorterøy
• Rute 9 Skjervøy – Kvænangen

Litteratur

• Steve Barron; Hovercraft, Hydrofoils & Catamarans - Sixty Years of Fast Ferries Ferry Publications 2022 ISBN 978-1-911268-66-6
• Bjørn Foss; Hurtigbåten - gammeldampens arvtager, Nordvest Forlag 1989 ISBN 82-90330-464
• Paul Hynds; Worldwide High Speed Ferries Conway Maritime Press Ltd 1992 ISBN 0-85177-587-X
• Harald Sætre; Full Fart! Kapabel forlag AS 2022 ISBN 978-82-8163-275-2

Se også

• Hurtigruten