Flesland
Flesland er et tettsted i Bergen kommune i Vestland. Tettstedet ligger i bydelen Ytrebygda, i den vestlige delen av Bergenshalvøyen. Tettstedet har 341[1] innbyggere per 1. januar 2023. Flesland omfatter grunnkretsen Flesland og vestlige deler av grunnkretsen Liland (flyplassområdet).
| Flesland | |||
|---|---|---|---|
 Flesland kai | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Bergen | ||
| Postnummer | 5258 Blomsterdalen | ||
| Areal | 0,44 km² | ||
| Befolkning | 341[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 775 innb./km² | ||
 Flesland 60°18′00″N 5°13′00″Ø | |||
Flesland er mest kjent for Bergen lufthavn, Flesland. Flesland kai er stoppested for hurtigbåter mellom Bergen sentrum og Sunnhordland, og for turistruter til blant annet Os og Rosendal.
Historie rediger
Stedsnavnet viser til ordet fles,[2] et skjær som delvis er overskyllet og derfor vanskelig å oppdage. Skjæret det er snakk om, er trolig Fleslandskjæret der det i dag står en fyrlykt. Andre stavelsen i navnet, -land, er typisk for gårder som ble ryddet i folkevandringstiden 400-570 e.Kr.[3] Fra den tiden stammer trolig et par gravhauger, og en nausttuft ved Sjoarvegen i Fleslandsviken.
Tidlig på 1600-tallet hørte gården under Apostelkirken i Bergen. I 1661 ble gården kjøpt av danskene Peder Pedersen og Karl Rosenmeyer, og to år senere av bergenseren Laurits Lauritsen Rosenberg for 700 riksdaler. I 1704 ble Flesland solgt til Jokum Beyer og i 1707 av ham til bøndene i området. Gården var blitt svært oppstykket, fra ett bruk i 1520 til seks bruk i 1880.[3]
Før flyplassens tid bestod området av rundt 1.500 mål utmark og et vann, Langavatnet. Derfra rant Fleslandselven ned i Raunefjorden. Det fantes fra omkring 1850 en kornmølle ved elven, men i 1874 ble vannrettene solgt til Bergens Glasværk som startet glassproduksjon på stedet. Glassverket la ned for godt etter en eksplosjonsartet brann i 1956. Under flyplassutbyggingen ble store deler av Langavatnet gjenfylt.
I mai 1940 var området alt kjøpt av Bergen kommune med henblikk på flyplassutbygging, men i stedet ble det iverksatt nødsarbeid for 40-50 mann med skjæring av brenntorv på Fleslandsmyrene for å motvirke arbeidsledigheten som oppstod i kjølvannet av den tyske okkupasjonen. «Ved imøtekommenhet fra Flesland fabrikker har man fått stillet til rådighet en del av fabrikkens barakklokaler til rimelig leie. I disse vil arbeiderne ved torvskjæringen bli underbragt...I tillegg til fastsatt lønn skaffes de fritt hus, sengested og halmmadrass...Torvskjæringen skal drives på akkord, og det vil være påkrevd å tilsette oppsynsmann...og å sette opp nødvendige, enkle torvskur der hvor torven uttas.»[4]
Flesland fabrikker A/S var en sildeoljefabrikk.[5]
Referanser rediger
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne
- ^ a b Om Flesland
- ^ Mappe 1471/1940, A-0155 Arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ Foto fra fabrikkanlegget
