Hemera
Hemera (gresk: Ἡμέρα, «dag») var i henhold til gresk mytologi personifiseringen av dagen, og en av de greske opphavelige guddommer (en gudegruppe som alle andre guder nedstammer fra). I henhold til Hesiod er datter av Erebos (mørket) og Nyx (natten).[1] I Ciceros De Natura Deorum (Om gudenes natur) nevner den romerske forfatteren Hemera i en sammenheng hvor det er logisk å slå fast at Dies (Hemera) må være en (mannlig) gud om Uranos er en gud.[2] Poeten Bakkhylides hevder at Nyx og Chronos[3] var hennes foreldre, men Gaius Julius Hyginus nevner i forordet til sin bok Fabulæ at Khaos er hennes mor/far og Nyx er hennes søster.
| Hemera | |||
|---|---|---|---|
_-_Day_(1881).jpg) Hemera (1881), maleri av William-Adolphe Bouguereau | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ἡμέρα | ||
| Foreldre | Erebos og Nyx | ||
| Make | Aither | ||
| Barn | Thalassa | ||
| Aspekt | Personifisering av dagen | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien | ||
| I andre mytologier | Dies (romersk mytologi) | ||
Hemera er den kvinnelige motparten til sin bror og gemal, Aither (luften), men ingen av dem figurerer aktivt noen myte eller kult. Hyginus lister deres barn som Uranos, Gaia og Thalassa (den opphavelige havgudinne), mens Hesiod kun nevner Thalassa som deres barn.
I henhold til Hesiods Theogonien forlot Hemera stedet Tartaros, i henhold til opphavelig gresk kosmologi avgrunnen i den greske underverden, samtidig som Nyx ankom stedet. Da Hemera kom tilbake forlot Nyx stedet:[4]
- «Nyx og Hemera trakk nært og hilste hverandre da de passerte den store terskel av bronse; og mens den ene ville gå ned til huset, ville den andre komme ut av døren.»
Pausanias synes å forveksle henne med Eos (morgenrøden) da han sa at hun fraktet Kefalos vekk. Han gjorde denne identifikasjonen med Eos da han undersøkte flisetekkingen av det kongelige portiko i Athen, der myten om Eos og Kefalos er illustrert. Han gjorde den samme identifikasjonen på nytt i Amyklai og Olympia da han studerte statuene og illustrasjonene der Eos (Hemera) er avbildet.
Referanser rediger
- ^ Hesiod: Theogonien, 124-125.
- ^ Cicero: De Natura Deorum, 3.17.
- ^ Ikke forveksles med Kronos
- ^ Hesiod: Theogonien, 744.
