Aither
Aither (gresk: Αἰθήρ) er en tidlig guddom i den grunnleggende greske mytologi som personifiserte det eteriske rommet (luften, eteren), og hans navn betyr «overluft». Mytologisk sett var han sønn av Erebos (Mørket) og Nyx (Natten), og han var både bror og ektefelle til Hemera (Dagen). Han var det førstefødte åndevesen av de fire elementene og representerte luften.
| Aither | |||
|---|---|---|---|
 Aither i kamp med en gigant med løvehode, Pergamonaltaret | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Αἰθήρ | ||
| Foreldre | Erebos og Nyx | ||
| Søsken | Gaias barn | ||
| Make | Hemera, Gaia | ||
| Barn | Thalassa, Penthos, Poine, Aergia m.fl. | ||
| Aspekt | Himmelsk lyd og øvre luft | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien | ||
| I andre mytologier | Acmon (romersk mytologi) | ||
Aither skal ha vært en av tre like former for luft. Han var den aller øverste lysende og skimrende luften, selve lyset som omsluttet Uranos' skyer der hvor gudene bodde; fjelltopper, skyene, stjerner og månen. Mellomluften kalles for Aer eller Khaos og var den jordbudne luften som ble beskrevet som en gjennomskinnelige dimme. Den aller nederste luften var Erebos (Mørket), hans far, som fylte underverdens mørke steder og de dødes rike.
Natt og Dag rediger
I henhold til myten skal Aithers mor Nyx, mot kveldens slutt ha dratt sitt mørke slør mellom ham og Aer og således ha frambrakt natten for menneskene. Om morgenen kom hans søster Hemera og dro vekk nattens slør og viste igjen den skinnende luften øverst på himmelen som utgjorde dagen. Under antikken ble natt og dag sett på som uavhengig av solen og forklarte lyset som denne skinnende, lyseblå luften.
Verdenssjelen rediger
I den orfiske teologien, en mystisk gresk religionskult fra rundt 600-tallet f.Kr., var Aither verdens sjel som alt liv gikk ut fra.
Dramatikeren Aristofanes hevder at Aither var sønn av Erebos. Imidlertid sier Damaskios at Aither, Erebos og Khaos var søsken, og avkommet av Chronos (tiden). I henhold til Epiphanius av Salamis begynte verden som et kosmisk egg, omkranset av Tid og Uunngåelighet (antagelig Chronos og Ananke) i form av en slange. Sammen avlet de egget, klemte dets materie sammen med stor kraft inntil verden ble delt i to hemisfærer. Etter dette sorterte atomene seg. Lysere og finere atomer fløt ovenpå og ble Skinnende luft (Aither og/eller Uranos) og opphøyd Vind (Khaos), mens den tyngre og skitnere atomer sank og ble til Jorden (Gaia) og Havet (Pontos og/eller Okeanos).[1] Se også Platons Myten om Er.
Den femte orfiske hymne til Aither beskriver substansen som «høytherskende, Zevs' evige, uforgjengelig kraft», «det beste element» og «livsgnisten til alle vesener».[2] Dog er de tilskrevet den mytologiske poet Orfeus som levde i tiden før Homer, antagelig komponert som hymner på 500–300-tallet f.Kr., noe som gjør dem til samtidige med naturfilosofene som Empedokles som teoretiserte at naturens materielle krefter er identiske med det guddommelige og overlegne de menneskelignende guddommer i de homeriske fortellinger.
Aithers barn rediger
.svg)
Aither ble far til en rekke mytologiske barn med ulike mødre:
- Med Hemera, hans søster og ektefelle, fikk han Thalassa, et havvesen i gresk mytologi, og et av universets tidligste vesener.
- Med Gaia (Jorden) fikk han Penthos (et åndevesen som var en personifisering av sorg og klage), Poine (en gudinne eller en personifisering av hevnen) og Aergia (et åndevesen som var en personifisering av lathet og sløvhet)
- Usikkert farskap
Et klassisk problem i gresk mytologi er farskap. Det finnes ofte like mange ulike foreldre som det finnes variasjoner av mytene og visse figurer kan derfor ha flere mulige foreldre. Følgende mytologiske figurer kan Aither også ha vært far til:
Referanser rediger
- ^ «Aither», Theoi.com.
- ^ Orphikí Ýmni - Ορφικοι Υμνοι
Litteratur rediger
- Bremmer, Jan N. (2008): Greek Religion and Culture, the Bible and the Ancient Near East. Jerusalem Studies in Religion and Culture. Brill. ISBN 9789004164734. LCCN 2008005742..
- Gantz, Timothy (1996): Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources, Johns Hopkins University Press,to bind: ISBN 978-0801853609 (bind 1), ISBN 978-0801853623 (bind 2).
- Grimal, Pierre (1996): The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell, ISBN 9780631201021.
- Hesiod (1914): Theogony, in The Homeric Hymns and Homerica, overs. til engelsk av Hugh G. Evelyn-White, Cambridge, MA.,Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd.
- Hammond, N. G. L. & Scullard, H. H. red. (1992): The Oxford Classical Dictionary, 2. utg, Oxford University Press.
- Hyginus, Gaius Julius (1960): The Myths of Hyginus. Red. og overs. av Mary A. Grant, Lawrence: University of Kansas Press.