Helligåndsordenen
- For den franske ridderordenen med lignende navn, se Den Hellige Ånds orden
Helligåndsordenen, latin: Ordo Sancti Spiritus, var en hospitalorden etablert på slutten av 1100-tallet. Ordenen drev sykehuser og tok seg av foreldreløse barn. Ordenstegnet for Helligåndsordenen var et dobbelt kors.
I hjembyen Montpellier i Provence etablerte Guy de Montpellier en lekmannsinstitusjon for å pleie omsorg om de syke. Institusjonen var viet til Den hellige ånd. I 1204 kalte pave Innocens III Guy de Montpellier til Roma og overlot hospitalet Santo Spirito in Sassia til ham og hans brødre. Dette utviklet seg til moderkloster for Helligåndsordenen. I 1213 ble Helligåndsordenen med pavens godkjennelse regulert basert på Augustinerordenens ordensregler.[1]
Ordenen etablerte seg i andre kristne land og i senmiddelalderen var den også til stede i Skandinavia, der den var aktiv til reformasjonen. Ordenen overtok noen steder såkalte helligåndshus, institusjoner for syke og fattige etablert fra 1100-tallet av, men mange slike institusjoner kunne også være uavhengige av ordenen. I Danmark etablerte Helligåndsordenen seg i 1451 i Aalborg, da det overtok et helligåndshus grunnlagt i 1431.[2]
Helligåndsordenen ble oppløst i 1847.[1]
Referanser rediger
- ^ a b «Helligåndsordenen», Den store danske.
- ^ «Aalborg Helligåndskloster» Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., Dansk Kulturarv.