Aalborg

Aalborg
	Panorama over Aalborg (fra 2010)
Land	Danmark
Region	Region Nordjylland
Kommune	Aalborg Kommune
Grunnlagt	16. juni 1342 (Julian)
Tidssone	CET
Postnummer	9000
Retningsnummer	9
Areal	712,37 km²
Befolkning	106 916 (2013)
Bef.tetthet	150,08 innb./km²
Høyde o.h.	5 meter
Nettside	aalborg.dk
	Posisjonskart Aalborg Aalborg (Danmark)
	; Aalborg; 57°03′00″N 9°55′00″Ø
	Aalborg på Commons

Aalborg eller Ålborg er en by ved Limfjorden, som ligger i Nordjylland. Aalborg er Danmarks fjerde største by med 106 916 innbyggere og 203 448 innbyggere i kommunen (2013).^[1]^[2] Aalborg ble grunnlagt i vikingtiden. Byen er sete for Aalborg stift og Region Nordjylland. Byområdet på nordsiden av Limfjorden heter Nørresundby.

Denne artikkelen omhandler byen Aalborg, for kommunen. Se Aalborg kommune

Navn rediger

Byens navn er gjengitt som Alabur og Alebu på mynter fra 1000-tallet. I Kong Valdemars jordebok ble byen kalt Aleburgh. Det antas at navnet kommer fra áll, som er en strøm eller seilrenne.

Stavemåte Å/Aa rediger

Aalborg er som Aabenraa en av de danske byene hvor der vært strid om stavemåten. Det danske rettskrivningsreglene anbefaler Ålborg, men sideformen Aalborg er nå også tillatt og i den danske Retskrivningsordbogen, utgitt av Dansk Sprognævn står denne formen i parentes. I den offisielle stednavnlisten står det også Ålborg, men med en note om, at «den lokale kommune ønsker å, Å skrevet som aa, Aa».^[3]

Stavemåten med «Å» ble innført etter den danske rettskrivningsreformen i 1948. Undervisningsminister Bertel Haarder og kulturminister Mimi Jakobsen bestemte i 1984 at kommunene selv kunne velge stavemåte,^[4] noe som gikk på tvers mot stedsnavnsutvalget og Dansk Sprognævns råd.^[5]

Siden 1980-årene har DSB, Post Danmark og Kort- og Matrikelstyrelsen gjeninnført stavemåten Aalborg på skilt og lignende i tråd med kommunens ønske. De fleste innbyggere skal identifisere seg med Aa-staveformen, og byen blir også kalt Dobbelt A som et kjelenavn etter tittelen på en sang av den lokale rapmusiker Niarn (Niels Roos).

På ikke-skandinaviske språk staver man oftest Aalborg med «Aa» av praktiske årsaker.

Geografi rediger

Aalborg, med Nørresundby øverst

Nytorv i Aalborg sentrum

Aalborg ligger i det nordlige Himmerland på sørsiden av Limfjorden og er via Limfjordstunnelen, Limfjordsbroen og Jernbanebroen over Limfjorden forbundet med Nørresundby på nordsiden, som ligger i det sørlige Vendsyssel.

Aalborg ligger 120 kilometer nord for Aarhus, 82 kilometer nord for Randers og 50 kilometer nord for Hobro. Aalborg ligger 50 kilometer sør for Hjørring, 63 kilometer sørvest for Frederikshavn og 90 kilometer øst for Thisted. Det er 414 kilometer via Storebæltsbroen) til København og 450 kilometer til Hamburg. Til Göteborg er der via Frederikshavn-Göteborg-fergen 150 kilometer. Til Oslo er der 361 kilometer via Frederikshavn-Oslo fergen.

Historie rediger

Östergatan i Aalborg (fra plansjeverket Nordiska Taflor, utgitt av Albert Bonnier, 1866, ukjent illustratør.

I folkevandringstiden var det hektisk virksomhet med metallarbeid på alle de kritthøydene som utgjør Aalborg – Lindholm Høje, Tranders-høydene^[6] og Hasseris.^[7] De tre bakkene markerer det mest naturlige overfartsstedet i den østlige Limfjorden, og hadde stor handelsmessig betydning. Lindholm Høje er Danmarks største forhistoriske gravplass, og var i tillegg permanent bebygget i årene 400-1000. I fjorden rant en elv ut på sørbanken (Østerå), og en på nordbanken (Lindholm å). Dette ga meget gunstige havneforhold.

Kvinnegrav fra Sønderholm mellom Aalborg og Nibe. Romersk jernalder, ca. 400 e.Kr.

Aalborg er en av Danmarks eldste byer. Bydannelsen skjedde rykkvis fra 700 til 1000 e.Kr., med vekslende lag av bygninger og åkermark som starter hele fire meter under dagens gatenivå.^{[trenger referanse]} Den middelalderlige bykjernen ligger på en rekke åser av leire mellom de gamle utløpene til Vesterå og Lilleå.^[8]

I andre halvdel av 1000-tallet vokste det frem en regulær by. Over Østerå gikk den plankedekkede gaten Algade, ved en antatt elvehavn. På hver side lå en kirke, og graver datert til 995-1025.^{[trenger referanse]} Omkring 1040 anla kong Hardeknut (1035–42) myntverk i Aalborg (Alabu) og Århus. Også under Knut den hellige og Erik Eiegod ble det slått mynt i byen.

Nibe utviklet seg fra rundt 1250 til en konkurrent, men kongen grep inn til fordel for Aalborg mot slutten av middelalderen.^[9] Som handelsby slo Aalborg seg også opp på bekostning av de andre byene langs Limfjorden, da fjordens utløp i Nordsjøen sandet til og var stengt mellom 1100-tallet og 1825.^[10]

I perioden 1240-50 etablerte Franciskanerordenen seg med et gråbrødrekloster ved Algade, trolig viet til Sta. Katerina av Alexandria og beliggende nær havnen i Østerå, mens fransiskanerklosteret i Ribe fra 1232 er Danmarks eldste.^[11] Ålborgs kloster ble stengt i 1530, altså allerede før reformasjonen. Byens tredje kloster, det delte munke- og nonneklosteret Helligåndsklosteret, ble stiftet i 1451 for å hjelpe syke, foreldreløse og fattige, og omgjort til sykehus.

Bondeopprørerne under skipper Clement inntok byen under grevefeiden og slo Christian IIIs hær ved Svendstrup like sør for Aalborg i 1534. Som hevn ble Aalborg ble brent ned til grunnen av den nye kongens leietropper på høsten samme år. Reformasjonen i 1536 satte en stopper for Danmarks og Aalborgs katolske kirke- og klosterliv.

Aalborghus sett fra sørøst.

Foto: Västgöten

Aalborg jernbanestasjon (2018).

Utsikt mot Limfjorden med jernbanebroen til venstre.

Kjøpmanns- og handelsforeningen Guds Legems Laug ble opprettet i 1481, etter lang tids handel med hanseatene. Gammeltorv fra ca. 1300 vitner om rikdommen fra denne handelen, likeså den mektige gotiske steinkirken Skt. Budolfi.

I århundrene som fulgte, vokste Aalborg gradvis fram på det rike sildefisket rundt Jylland, som fikk et særlig sterkt oppsving fra 1680-årene.

Da tyskerne okkuperte Danmark 9. april 1940, handlet det i stor grad om å kontrollere dansk infrastruktur, så ikke de allierte kunne angripe Tyskland nordfra. Snart begynte tyskerne å utvide flyplassene rundt Aalborg. Den kommunale lufthavnen ved herregården Rødslet nordvest for byen ble sterkt utbygd, og dekket til sist 20 km² under navnet Flugplatz Aalborg West. Sammen med flyplassene Aalborg Öst og Aalborg See («Ålborg sjø») var dette ved frigjøringen i mai 1945 Nordeuropas største lufthavn. Britene prøvde flere ganger å bombe den, så tyskerne la ammunisjonslageret som tilhørte Aalborg West på åpen mark mellom Birkelse og Aabybro, kamuflert som en helt vanlig landsby. Denne var en diger kulisse av tre, men ovenfra så den ut som en virkelig landsby. Den ble revet igjen etter krigen, men historien om den har holdt seg.^[12]

Næringsliv og forskning rediger

I året 1787 ble sigarfabrikken C.W. Obel startet, og ble etter hvert Europas nest største tobakksfabrikk. Fabrikken hadde 2 000 ansatte i 1950, mest kvinner. Tobakkshandelen med Amerika la grunnlag for en betydelig industriell utvikling i Aalborg. Den viktigste bedriften ble likevel Stuhrs Verft, grunnlagt i 1912, og sentrum i byens skipsfartsindustri i mer enn femti år. Det ble 1937 omdøpt til Aalborgs Verft og hadde 4 000 ansatte så sent som i 1980.

På 1980-tallet opplevde også Aalborg en industriell krise, blant annet ved at Aalborgs Verft be nedlagt i 1988. Tre nedleggingstruede bedrifter gikk i 1989 sammen og opprettet Nordjyllands Videncenter (NOVI), som knyttet seg til Aalborgs Universitet (grunnlagt 1975) og utgjør et av de sterkeste høyteknologiske forskningssentrene i Danmark.

Byen er i dag kjent for snaps, i det De Danske Spritfabrikker ble grunnlagt i 1881 av C.F. Tietgen og C. A. Olesen.

Severdigheter rediger

Blant de mest kjente historiske severdighet er Aalborg kloster, det underjordiske Gråbrødrekloster Museet, Budolfi Kirke, Aalborghus Slot og Jens Bangs Stenhus.

Andre attraksjoner er Utzon Center, Musikkens Hus, Aalborg Symfoniorkester, Jernbanebroen, Aalborg Tårnet, Aalborg Zoo, Aalborg Historiske Museum, Aalborg Søfarts- og Marinemuseum, Aalborg Forsvars- og Garnisonsmuseum, Lindholm Høje Vikingemuseum og Vikingegravplads.