Heinz Josef Algermissen

tysk prest

Heinz Josef Algermissen (født 15. februar 1943 i Hermeskeil i Rhinprovinsen i Det tredje rike) var biskop av det-katolske bispedømmet Fulda fra 2001 til 2018.

Heinz Josef Algermissen
Født15. feb. 1943[1][2]Rediger på Wikidata (81 år)
Hermeskeil
BeskjeftigelseKatolsk prest (1969–), katolsk biskop (1996–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedAlbert-Ludwigs-Universität
Universität Paderborn
NasjonalitetTyskland
Våpenskjold
Heinz Josef Algermissens våpenskjold

Bispedømmet Fulda

Liv og virke rediger

Prest rediger

Etter eksamen fra gymnaset i 1963 studerte Algermissen filosofi og teologi ved universitetet i Freiburg im Breisgau og ved det teologiske fakultet i Paderborn, hvor han ble ordinert til prest 19. juli 1969 av erkebiskop kardinal Lorenz Jaeger. Etter å ha gjort tjeneste som kapellan i Bielefeld og Meschede, og samtidig også var rådgiver ved et gymnasium i Paderborn, ble han sogneprest i 1980 i Bielefeld-Schildesche og dekanus i 1984. I 1991 ble han regionaldekan for dekanatet i Minden-Ravensberg-Lippe, og fra 1994 til 1998 var han president av Presterådet for erkebispedømmet Paderborn.

Hjelpebiskop i Paderborn rediger

Pave Johannes Paul II utnevnte Algermissen den 23. juli 1996 til titulærbiskop av Labicum og gjorde ham til hjelpebiskop i Paderborn. Hans bispevielse fant sted den 21. september 1996, og ble foretatt av Johannes Joachim Degenhardt, erkebiskop av Paderborn og senere kardinal. Medkonsekrerende var Paderborn-hjelpebiskopene Hans Leo Drewes og Paul Consbruch.

Biskop av Fulda rediger

20. juni 2001 utnevnte Johannes Paul II ham til biskop av Fulda, og 23. september ble han innsatt i domkirken i Fulda. Fra 2002 var han president for Pax Christi, og fra 2006 visepresident for økumeniske komité som tar for seg jødedommen for Den tyske bispekonferanse.

Han fordømte i juli 2015 såkalt Gender-Mainstreaming som «Gleichmacherei der Geschlechterunterschiede» (=likemakeri av kjønnsforskjeller), som etter katolsk forståelse står i motsetning til ekteskap og familie.[3] Dette kalte han en ideologi som står i fullstendig motsetning til den menneskelige naturs realitet og integritet.

Biskop Algermissen kritiserte i januar 2016 at troende i Tyskland blir spottet og fornedret i presse- og ytringsfrihetens navn.[4] Ved påskemessen i 2016 betegnet biskop Algermissen mennesker uten oppstandelsestro dom en «stor sikkerhetsrisiko», noe som han fikk kraftig kritikk for.[5][6] Han hadde i forbindelse med utsagnet vist til at mange av de flyktninger som strømmet inn i landet hadde en religiøs forankring, men kom til et land der troen var i tilbakegang og der mennesker uten gudstro blir mer og mer sitt eget eksperiment - alt blir teknisk mulig, til slutt produserer dette mennesket seg selv. Han gikk også ut mot genmanipulasjon av mennesker.

I oktober 2016 bekjentgjorde Algermissens bispedømme at biskopens håpet at mange at mange troende ville støtte Hedwig von Beverfoerdes borgerinitiativ, slik at Europa fant enighet om en felles definisjon av ektaskap og familie som tjente menneskenes beste.[7]

Biskop Algermissen uttalte seg tydelig mot provosert abort, aktiv dødshjelp og assistert selvmord.[8]

Hans aldersbetingede avskjedssøknad ble innvilget av pave Frans den 5. juni 2018.[9] Han ble etterfulgt av Michael Gerber som biskop av Fulda.[10]

Verker rediger

  • Heinz J Algermissen u.a.: Begegnungen. Mit ehemaligen ZwangsarbeiterInnen. hg. von Pax Christi Regensburg und der Arbeitsgemeinschaft für ehemalige ZwangsarbeiterInnen im Evangelischen Bildungswerk Regensburg e.V.. Edition Buntehunde, Regensburg 2003, ISBN 3-934941-07-9
  • Heinz J. Algermissen: Dem Wort auf der Spur. Hirtenbriefe, Predigten, Worte des Bischofs. Parzeller, Fulda 2003, ISBN 3-7900-0356-5
  • Heinz J. Algermissen: Morgenstern in finst’rer Nacht. Ein Begleiter für die Advents- und Weihnachtszeit. Herder, Freiburg im Breisgau, Basel, Wien 2005, ISBN 3-451-28747-1

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger