Den tyske bispekonferanse

Den tyske bispekonferanse (tysk: Deutsche Bischofskonferenz er bispekonferansen for biskopene i de katolske bispedømmene i Tyskland. Medlemmene er erkebiskopene og biskopene for landets bispedømmer, likeså koadjutorbiskopene, hjelpebiskopene og vakante bispedømmers administratorer.

Den tyske bispekonferanses sekreteriat i Bonn, 2018.

I mai 2019 var det 67 medlemmer i konferansen, fra de 27 tyske bispedømmer.

Bispekonferansen har sitt sekreteriat i Bonn.

Første tyske bispekonferanse, i Wurzburg, 1848.

Historie

Det første møtet for de tyske biskoper fant sted i Würzburg i 1848, og i 1867 ble Fuldaer Bischofskonferenz («ved St. Bonifatius' grav») etablert. Denne ble omorganisert til Den tyske bispekonferanse i 1966. Den årlige høstkonferanse for de tyske biskopene finner fortsatt sted i Fulda, mens vårmøtet holdes på omvekslende steder.

Etter byggingen av Berlinmuren var biskoper og bispedømmeadministratorer i øst, i Den tyske demokratiske republikk (DDR), ikke i stand til å delta i Fulda-konferansene. Kirkelederne der gjennomførte derfor møter som «Berliner Ordinarienkonferenz». I 1974 foreslo DDR formelt samtaler med Den hellige stol. Som et av resultatene ble Berliner Bischofskonferenz etablert for de østtyske biskoper den 26. juli 1976.

Bispedømmet Berlin, som også omfattet Vest-Berlin, ble deretter representert i både den tyske bispekonferanse og i Berlin-konferansen, i den førstnevnte ved sin generalvikar, i sistnevnte av sin biskop personlig. Den katolske kirke betraktet ikke Berlin-konferansen som en nasjonal bispekonferanse, siden Den hellige stol offisielt betraktet de østtyske katolske biskoper som del av det tyske episkopat og dermed Den tyske bispekonferanse, slik som pavelig approbert i dens statutter den 26. september 1976. Øst-Tysklands bispedømmestruktur var komplisert. Siden 1972 hadde tre bispedømmer sine bispeseter i Øst-Tyskland, bispedømmene Berlin og Dresden-Meissen og det apostoliske administratur Görlitz. Resten av Øst-Tyskland tilhørte bispedømmer som hadde sine bispeseter i Vest-Tyskland, som utnevnte kommissærer for de østtyske delene av sine bispedømmer.

Berlinkonferansen ble avviklet i 1990.

Formenn (Vorsitzende)

Fulda Conference of Bishops (1848-1965)

• Johannes von Geissel, kardinal, erkebiskop av Köln (1848)
• Paulus Melchers, kardinal, erkebiskop av Köln (1867-1883)
• Philipp Krementz, kardinal, erkebiskop av Köln (1884-1896)
• Georg von Kopp, kardinal, fyrstbiskop av Breslau (1897-1913)
• Felix von Hartmann, kardinal, erkebiskop av Köln (1914-1919)
• Adolf Bertram, kardinal, fyrsterkebiskop av Breslau (1920-1945)
• Josef Frings, kardinal, erkebiskop av Köln (1945-1965)

Den tyske bispekonferanse (fra 1966)

• Julius Döpfner, kardinal, erkebiskop av München og Freising (1965–1976)
• Joseph Höffner, kardinal, erkebiskop av Köln (1976-1987)
• Karl Lehmann, kardinal, biskop av Mainz (1987-2008)
• Robert Zollitsch, erkebiskop av Freiburg (18. februar 2008-12. mars 2014)
• Reinhard Marx, kardinal, erkebiskop av München og Freising (12. mars 2014-3. mars 2020)
• Georg Bätzing, biskop av Limburg (3. mars 2020- )

Berliner Bischofskonfererenz (1976-1990)

• Alfred Bengsch, kardinal, erkebiskop (presolig tittel) av Berlin (1976–1979)
• Gerhard Schaffran, Biskop av Dresden-Meissen (1980–1982)
• Joachim Meisner, kardinal (i 1983), biskop av Berlin og deretter erkebiskop av Köln (1982–1989)
• Joachim Wanke, apostolisk administrator av det biskoppelige embede i Erfurt-Meiningen (1989, per pro)
• Georg Sterzinsky, kardinal, biskop av Berlin (1989–1990)