HIAG
Hilfsgemeinschaft auf Gegenseitigkeit der Angehörigen der ehemaligen Waffen-SS (HIAG), «Foreningen for gjensidig hjelp mellom tidligere Waffen-SS-medlemmer», var en organisasjon dannet i 1951 av tidligere medlemmer av Waffen-SS. Første leder av organisasjonen var tidligere generalmajor Otto Kumm, den siste kommandanten for Leibstandarte-SS Adolf Hitler. Andre sentrale medlemmer var Felix Steiner,Kurt Meyer, Sepp Dietrich, Paul Hausser, Herbert Otto Gille og Richard Schulze-Kossens, sjef for SS-Junkerschule i Bad Tölz.
Organisasjonens formål var å hjelpe tidligere Waffen-SS-soldater med å etablere seg i det sivile samfunnet etter andre verdenskrig, samt å arbeide for deres legale status, på bakgrunn av at SS-organisasjonene etter krigen ble erklært for å være kriminelle organisasjoner. Dette medførte at de tidligere medlemmene i disse organisasjonene ikke fikk pensjon, i motsetning til de tidligere soldatene i Wehrmacht. Derfor arbeidet HIAG blant annet for at medlemmene skulle få slike pensjonsrettigheter.
Etter at de siste tyske krigsfangene ble løslatt i midten av 1950-årene, vokste organisasjonen og nådde sitt høydepunkt i 1960-årene med anslagsvis 70 000 medlemmer. Det var antatt at det på dette tidspunktet levde rundt 250 000 tidligere Waffen-SS soldater i Vest-Tyskland. Utover i 1980-årene vokste den politiske mistenksomheten til slike veteranorganisasjoner, og den ble til slutt lagt ned i 1992.