Greta Thiis
Greta Thiis (1896–1982) var en svensk-norsk malerinneEngineer's Drinking Song og kunstadministrator, med flere separatutstillinger og antagelser til Høstutstillingen.
| Greta Thiis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mai 1896[1] Sollefteå | ||
| Død | 2. sep. 1982[1] (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, oversetter | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Ektefelle | Helge Thiis (1923–)[1][2] | ||
| Barn | Tone Thiis Schjetne Aina Thiis Leirdal Ragna Thiis | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Egentlig het hun Greta Wilhelmina Swenborg. Hennes foreldre var postmannen Jöns Swenborg (1853–1936) og Kerstin Lundquist (1858–1930). I Stockholm den 28. oktober 1923, giftet hun seg med nordmannen Helge Thiis (1897-1972) som hadde studert arkitektur i byen noen år. Etter ett års ferie og jobb i Italia bodde de i Kristiania frem til 1930, da Helge måtte til Trondheim for å jobbe med Nidarosdomen. De hadde da barna Aina Thiis Leirdal (født 1924) som ble keramiker, og Tone Thiis Schjetne (1928-2015) som ble billedhogger. I Trondheim fikk de glasskunstneren Ragna Thiis (født 1940).[3] Under den andre verdenskrig hadde mannen spionert på tyskerne og måtte flykte med Greta og barna til Sverige, først et par år i Stockholm så ett år i Dalarna.[4] Dattera Aina begynte på Konstfackskolan i 1943.
Selv begynte Greta å male i 1934 og ble med en gang antatt på Høstutstillingen, hvor hun også hadde et titall oppheng i årene efter. Ifølge Johan Fredrik Michelet var Filosofen av 1935 «i en realistisk stil med et naivistisk anstrøk», selv om kunstneren «kom sent i gang med å male».[5] Også Reidar Revold mente hun hadde «naivistisk detaljerte bilder».[6] Etter å ha hatt to separat-utstillinger i Trondheim og en i Stockholm, debuterte hun 1951 i Oslos Kunstnerforbundet med 35 malerier og sånt i en separatutstilling.[7] Ett de var «Fra Søder i Stockholm». I 1948 var hun en av 29 trøndermalere i Oslo Kunstforening, og satt også i komiteen som forberedet utstillingen.[8]
En 12-åring stjal i 1959 ett av hennes bilder fra Trondheim katedralskole og forsøkte forgjeves å selge det for 4 kroner til en mann.[9] I Bergen hadde hun i 1963 utstilling av Permanenten sin og malerier fra Hellas, herunder «Kvell, Mykonos» og «Muren og blomsten», som Johan Fredrik Michelet mente «bærer preg av for liten tid til innlevelse» og på grensen til å være «turistmaleri».[10] Hun bidro såvel til utsmykningen av Dombås kirke (innviet 1939) og Vadsø kirke (innviet 1959).
Greta Thiis oversatte en del, som i 1933 da hun tok for seg Marie Hamsun sin Bygdebørn som på svensk ble Barnen på Fäbodvallen. Hun skrev også kronikker, som i 1930 da hun i Aftenposten berettet om Arkitektstudiets nye veier (10.11.1930). Hennes siste separatutstilling gikk av i 1981, ett år før hun døde.[11] Hun er æresmedlem i Trøndelag Bildende Kunstnere som hun ledet 1951-67. Forøvrig tok hun i 1949 initiativ til Trondheim kunstskole (som ble til Kunstakademiet i Trondheim), og som hun ledet i tjuefem år. Hennes mann Helge Thiis døde i 1972 etter å ha vært domkirkearkitekt og leder av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider fra 1930.
Verk rediger
- Filosofen, 1935
- Vårstigen, Dovre, 1938
- Fra Kvikne
- Stilleben med terrakottahode
- Ragnas dukker
- Fra Søder i Stockholm
- Sødermalm,
- Oliventrær, 1952
- Kvell, Mykonos
- Muren og blomsten
Oversettelser rediger
- Marie Hamsun (1935). Barnen på fäbodvallen. Lindblad, Uppsala. s. 194.
- Johan Henrik Langaard (1929). Samtida konst i Norge, ett urval bilder med inledande text om nyare norsk målarkonst. John Kroon/Malmö ljustrycksanstalt. s. 184 (total).
- Peter Bendow (1928). Miss Eves ökenäventyr. Eklund.
- Arne Fjellbu (1934). Svenska kyrkans diakonistyrelse. s. 248.
Referanser rediger
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 26. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bente Haarstad (12.2.1990). «Mangfoldig kunstner (om Ragna Thiis)». Aftenposten.
- ^ Gunnarsjaa, Arne (28. september 2014). «Helge Thiis». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 7. februar 2019.
- ^ Johan Fredrik Michelet (24.5.1951). «Kunstnerforbundet: Greta Thiis». VG.
- ^ Henning Alsvik, Leif Østby og Reidar Revold (1951–1953). Norsk billedkunst i det nittende og tyvende århundre. Oslo.
- ^ «Greta Thiis i Kunstnerforbundet». VG. 21.5.1951.
- ^ «Trøndermalerne rykker inn i Oslo». VG. 9.4.1948.
- ^ «12-åring stjal malerier fra en skole». VG. 29.7.1959.
- ^ Johan Fredrik Michelet (25.4.1963). «Permanenten: Greta Thiis». VG.
- ^ Tore Oksholen (18.7.1988). «Tone Schiit Schjetne 60 år: Skulptur er også humor!». Aftenposten.
Eksterne lenker rediger
- «Søk på "Greta Thiis"». Digitalt Museum.