Marie Hamsun
Marie Hamsun (født Andersen; 19. november 1881 i Elverum, død 4. august 1969 på Nørholm) var en norsk skuespiller og forfatter, gift med forfatteren Knut Hamsun (1859–1952).
| Marie Hamsun | |||
|---|---|---|---|
 Marie og Knut Hamsun ca. 1909 Foto: Ingeborg Lømoe | |||
| Født | 19. nov. 1881[1][2][3] Elverum[4] | ||
| Død | 4. aug. 1969[4] (87 år) Nørholm[4] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, skribent, lyriker | ||
| Ektefelle | Knut Hamsun (1909–1952) | ||
| Barn | Ellinor Hamsun Tore Hamsun Arild Hamsun[5] | ||
| Parti | Nasjonal Samling[6] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Eide kirke[7] | ||
| Språk | Norsk[8] | ||
| IMDb | IMDb | ||
.jpg)
Liv og arbeid rediger
Hun gav ut to diktsamlinger og flere barnebøker. Bygdebarn-serien i fem bind (1924–57) følger en søskenflokk på fire, to gutter og to jenter fra et miljø som kan minne om forfatterens oppvekst i Strandbygda, Elverum. De to første er episodiske skildringer av liv og lek på gård og seter gjennom årstidene. Bøkene er oversatt til svensk, tysk, tsjekkisk, engelsk, dansk, latvisk og finsk, og hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for den siste av bøkene. Fra sitt liv med Knut Hamsun skrev hun to erindringsbøker: Regnbuen (1953) og Under gullregnen (1959). Jan Troells film Hamsun (1996) bygger dels på Regnbuen, dels på Thorkild Hansens Hamsunbiografi. I denne filmen spilles Marie Hamsun av Ghita Nørby.
.jpg)
Marie og Knut hadde barna Tore (1912–1995), Arild (1914–1988), Ellinor (1916–1987) og Cecilia (1917–1985).
Før hun ble gift med Hamsun, hadde hun vært samboer med skuespilleren Dore Lavik.[9]
Knut Hamsun dro fra Marie kort tid før eldstebarnet Tore ble født, for å få ro til å skrive, noe han mislyktes med. Etter å ha mottatt hennes telegram om at hun hadde fått en sønn dagen i forveien, foreslo han selv i brev: «Skal vi kalle ham Tore etter vikinghøvdingen Tore Hund?»[10]
9. april 1940 var Marie Hamsun på vei til Oslo med Hurtigruten da invasjonen kom[trenger referanse]. Hun skulle se en utstilling av Tores malerier. Båten satte folk av utenfor Drøbak, derfra tok de seg til fots til en gård på Nesodden som også tok imot overlevende fra «Blücher». En buss fraktet flokken til Oslo, og Marie Hamsun tilbrakte dagen hos familien Fearnley i Kirkeveien, som Arild bodde hos. Sønnen i huset, Arild Fearnley, mintes at Marie Hamsun etter en lang tenkepause sa: «I grunnen burde vi alle her i Norge bli nazister, for nå etter invasjonen er tyskerne så sterke at vi har ingen sjanser.» Familien Fearnley ble svært rystet over dette.[11]
Hun meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940.[12] Etter krigen ble hun idømt fengselsstraff for sin virksomhet under krigen, blant annet med opplesningsturneer i Tyskland.[trenger referanse] Hun forble nasjonalsosialist etter krigen, i 1957 skrev hun til en vennine: «Jeg er ingen rashater. Jeg respekterer alle kulører, men jødene er undtagelsen. Det er dem som forsyner hele verden med mordvåpen fra fabrikkene, fra kjempelagrene i USA. Helt til nu har de kunnet arrangere kriger, sende jordens unge menn i døden og sitte selv og sope inn dollarene. Jeg forsikrer dig, at Hitler hadde det rette syn på dem.»[13] I andre brev skrev hun at hun ikke trodde på historien om konsentrasjonsleirene, og dersom de faktisk fantes så visste nok Hitler hva han gjorde. Hun betraktet Hitler som et åndsmenneske med høye ideale krav til seg selv. Brevene etter krigen avsluttet hun med «heil og sæl».[14]
Bibliografi rediger
- Dikt
- 1922: Smaadikte
- 1934: Vintergrønt
- Barnebøker
- 1924: Bygdebørn: hjemme og paa Sæteren
- 1925: Barnebilleder, vers, tegninger av Bernt Grønvold
- Barnebilleder, vers, tonesatt av Ludvig Irgens-Jensen, to hefter (Norsk musikforlag)
- 1926: Bygdebarn: om vinteren
- 1928: Bygdebarn: Ola i byen
- 1932: Bygdebarn: Ola og hans søsken
- 1932: Tripp og Trapp og Trulle, barnevers, tegninger av Ivar Mauritz-Hansen
- 1955: Tina Toppen
- 1956: Reisen til Sørlandet
- 1957: Bygdebarn: folk og fe på Langerud
- Erindringer
- 1953: Regnbuen
- 1959: Under gullregnen
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 12513, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Anne Marie Hamsun, Norsk biografisk leksikon ID Marie_Hamsun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Store norske leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ hamsunsenteret.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gbm.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.idref.fr/140624996; IdRef; besøksdato: 11. mai 2020.
- ^ http://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/article579585.ece
- ^ Øystein Rottem: Biografien om Knut Hamsun (s. 76), forlaget Gyldendal, Oslo 2006, ISBN 82-05-35468-5
- ^ Gerd Høst: Så mange slags kjærlighet (s. 114-5) forlaget Aschehoug, Oslo 2004, ISBN 82-03-18886-9
- ^ «Skriver ny biografi om Marie Hamsun». Aftenposten. Besøkt 14. oktober 2018.
- ^ -Ikkje anlegg for anger. Dag og Tid, 25. oktober 2018, s.16.
- ^ Krøger, Cathrine (2018). «From due eller listig slange?». Prosa. 24 (6): 62. Arkivert fra originalen 4. juli 2019. Besøkt 4. juli 2019. ««Det er som med visse arter utøi, det nytter ikke halve forholdsregler, det må hel avlusning til. Og dette jødespørsmålet har vært uløst i 2000 år. Så det var på tide både av hensyn til jødene selv og de plagede vertsfolk at det blev gjort.»»
Litteratur rediger
- Knut Hamsun: Brev til Marie, redigert av Tore Hamsun. Aschehoug, 1970
- Tormod Skagestad: Min elskede på jorden, «et spill om Marie og Knut Hamsuns liv og samliv», skuespill. Riksteatret, 1987
- Birgit Gjernes: Marie Hamsun: et livsbilde. Aschehoug, 1994
- Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
- Anne Hege Simonsen (2018). Kjærlighet og mørke : En biografi om Marie Hamsun. Res Publica. ISBN 9788282260718.
Eksterne lenker rediger
- (en) Marie Hamsun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Marie Hamsun på Internet Movie Database
- (no) Marie Hamsun hos Sceneweb
- NRK: Lydfil med Marie Hamsun
- Digitaliserte bøker av Marie Hamsun og om Marie Hamsun hos Nasjonalbiblioteket.