Gibraltars nasjonaldag

Nasjonaldag

Gibraltars nasjonaldag, feiret årlig den 10. september, er den offisielle nasjonaldag for det britiske oversjøiske territoriet Gibraltar. Dagen markerer Gibraltars første folkeavstemning om suverenitet i 1967 hvor Gibraltars velgere skulle ta stilling til om de ønsket å komme inn under spansk overherredømme, eller forbli under britisk, med egne institusjoner for selvstyre. Resultatet av avstemningen ble en overveldende seier for det britiske alternativet.[1]

Feiringen av Gibraltars nasjonaldag i 2013 på Grand Casemates Square.

Historie rediger

 
Gibraltars flagg heist over bygningen til det britiske Utenriks- og samveldedepartementet på Gibraltars nasjonaldag i 2013.

I 1992 reiste Gibraltars statsminister Joe Bossano til Forente nasjoner for å argumentere for retten til selvstyre, noe som inspirerte dannelsen av Gruppen for selvbestemmelse i Gibraltar (Self Determination for Gibraltar Group, SDGG), som på den tiden ble ledet av Dennis Matthews, en tid aktivt medlem av Integrering med Storbritannia (Integration with Britain Party, IWBP). For å skaffe folkelig oppslutning om selvbestemmelse arrangerte de den første nasjonaldagen på John Mackintosh Square (Piazza) den 10. september 1992 for å feire 25. årsdagen for folkeavstemningen om selvstyre i 1967.[2] Den 10. september var også den samme dagen hvor Gibraltars lovgivende råd ble opprettet og ansvarlig for interne affærer i 1964.[3][4]

Den første nasjonaldagen var så vellykket at strømmen av folk som spontant møtte opp var for mange til å slippe til på John Mackintosh Square. Regjeringen tok da på seg ansvaret med å gi hjelp til å organisere hendelsen ettersom det fremmet rettet til selvbestemmelse som folket i Gibraltar hadde krevd hos Forente nasjoner siden 1963. Derfor erklærte regjeringen den 10. september som offentlig fridag og ga SDGG et tilskudd til å administrere. I 1993 var stedet for feiringen endret til den større plassen Grand Casemates Square inntil det ble endret på nytt i 1998 til den enda større Naval Ground.[5][6]

Nasjonal identitet rediger

 
Gibralterne kler seg opp i deres nasjonale farger av rødt og hvitt på nasjonaldagen.
 
Feiringen av nasjonaldagen i 2004.

Den aktive opposisjonen og motstanden fra den spanske regjering til Gibraltars selvbestemmelse kombinert med negativ holdning til det britiske Utenriks- og samveldedepartementet, styrket beslutningen til det store flertallet av folket i Gibraltar til å gå videre med deres krav om avkolonisering ved året 2000 i henhold til de høye prinsippene charteret og den dato bestemt av Forente nasjoner til å fjerne koloniseringen.[7] Isteden foreslo Storbritannias utenriksminister Jack Straw felles overherredømme over Gibraltar sammen med Spania, noe som ytterligere forsterket følelsen av nasjonal identitet som ble vist med nasjonaldagen.[8]

Den tiende nasjonaldagen, som ble holdt i 2001, besto blant av en tale av William Serfaty, den daværende lederen av SDGG, som understreket temaer som nasjonal identitet, enhet, motstå spansk press, og avkolonisering.[9]

Nasjonaldagen i 2002 ble stengt som følge av Gibraltars andre folkeavstemning om selvstyre hvor det foreslåtte plan om delt overherredømme ble avvist med overveldende flertall av folket i Gibraltar. Den spanske utenriksministeren Ana Palacio uttalte at folkeavstemningen var ulovlig,[10] mens den spanske avisen El País kommenterte at «ingen spansk regjering, verken denne eller dets forløpere, har gjort nok til få felles herredømme eller integrasjon med Spania til å bli et attraktivt prospekt.»[11]

Endringer av formen rediger

De påfølgende nasjonaldagene har i sammenligning vært langt fredeligere med færre inviterte gjester og kortere politiske taler. I 2007 ble administrasjonen av den politiske samlingen overtatt av regjeringen fra SDGG. I juli 2008 annonserte regjeringen at de ville endre formen på nasjonaldagen det inneværende året. Den fremste endringen var beslutningen om ikke lenger å organisere en politisk samling. Årsaken som ble oppgitt var å framheve folkelig feiring framfor politisk demonstrasjon.

Andre endringer besto i å plassere den fremste feiringen tilden mindre plassen John Mackintosh Square fra den større Grand Casemates Square, utnevne Gibraltars borgermester til å lede hovedhendelsen framfor noen politisk leder, presentere Gibraltars æresmedalje (Gibraltar Medallion of Honour, GMH).[12] opprettet i 2008 av statsminister Peter Caruana; og lese opp den offisielle erklæringen for Gibraltars nasjonaldag.[13]

Feiring rediger

Den offisielle nasjonaldagen i Gibraltar begynner med en tevling om barnas fantasifulle klær, holdt i vestibylen på parlamentsbygningen i hovedgaten, fulgt opp med en gatefest ved John Mackintosh Square hvor boder med gibraltisk mat og drikke er satt fram. Senere er det et utvalgt skolekor som synger sanger med tema fra Gibraltar, som «Llévame Donde Nací» og «Virgencita de Europa». Det er fulgt opp med hovedfeiringen, borgermesterens opplesning av navnene på mottakerne av Gibraltars æresmedalje og av nasjonaldagens erklæring fra toppen av rådhusets balkong. Det ble tidligere fulgte av en tradisjon med slippe ut 30 000 røde og hvite ballonger fra toppen av parlamentsbygning, som en symbolsk representasjon av Gibraltars befolkning, noe som hadde skjedd siden 1992.[1] Men tradisjonen ble avsluttet av miljøhensyn ettersom ballongslippet viste seg å være en trussel for dyreliv, særskilt maritimt liv.[14] I mellomtiden ledet skolekoret de tilstedeværende i sang av Gibraltars nasjonalsang.[15][16]

En morodag for barn med oppblåste borger og tivoli er deretter arrangert ved Grand Casemates Square. Det er levende musikk spilt og konserter hele ettermiddag ved Governor’s Parade (Piazzella) og Rock on the Rock-klubb, alt sammen gratis i motsetningen til den årlige Gibraltars musikkfestival som tar billetter, en begivenhet som leder opp til nasjonaldagen. Siden 2007 har det vært en verbena (som kan bestå av dans) for de eldre medlemmene av samfunnet. Dagen ender med en halvtimes synkronisert fyrverkeri ved Gibraltars havn, fulgt av en rockekonsert.[15]

Politisk samling rediger

 
Statsminister Fabian Picardo holder sin tale under nasjonaldagens politiske samling 2013.

I 2008 uttalte regjeringen at den ville endre formatet på nasjonaldagfeiringene fra og med dette året. Det fulgte den nye konstitusjonen hvor Storbritannia anerkjente Gibraltars rett til selvbestemmelse. Endringene til feiringen hadde til hensikt å framheve Gibraltars sivile feiring framfor politisk markering. Det ville være en samling av samfunnet ved John Mackintosh Square for en kollektiv feiring.

SDGG ble aktivisert på nytt og organiserte en politisk samling ved Grand Casemates Square med deltagele fra lederen av SDGG og de fra opposisjonspartiene: Gibraltars liberale parti og Det progressive demokratiske parti. Markeringen var planlag å vare opp til 30 til 45 minutter slik hver av de deltakende ville rekke hovedhendelsene ved John Mackintosh Square. Talene var korte, på rundt fem minutter hver, og det var godt oppmøte og vurdert som en suksess. Regjeringspartiet, Gibraltars sosialdemokrater (GSD), sendte ingen representant til den politiske samlingen da de betraktet hovedhendelsen ved John Mackintosh Square for å være den offisielle.[17]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Gibraltar soldiers celebrate their National Day in Iraq», Ministry of Defence
  2. ^ Cassese, Antonio (1998): Self-Determination of Peoples: A Legal Reappraisal, Cambridge University Press, s. 208
  3. ^ «History» Arkivert 14. desember 2013 hos Wayback Machine., Gibraltar.gov.gi.
  4. ^ Haigh, R.H.; Morris, D.S. (2002): Britain, Spain and Gibraltar 1945-1990: The Eternal Triangle, Routledge, s. 12
  5. ^ «Old Naval Grounds project date set» Arkivert 26. august 2016 hos Wayback Machine., GibLive
  6. ^ Clapperton, Guy (18. august 2015): «A Grand National», New Statesman
  7. ^ «Decolonising Gibraltar: the case for the 'fourth option'», New Statsman 9. juni 2014
  8. ^ Lincoln, Simon J. (1994): «The Legal Status of Gibraltar: Whose Rock is it Anyway?» (PDF), Fordham International Law Journal, 18 (1), artikkel 8
  9. ^ SDGG Speech 2001 Arkivert 12. september 2009 hos Wayback Machine., Self-determination.gi
  10. ^ «El Gobierno dice que la consulta es contraria a las resoluciones de la ONU», El País 9. november 2002
  11. ^ «Gibraltar referendum result in quotes», BBC News 8. november 2002.
  12. ^ «Gibraltar Medallion of Honour», Gibraltar.gi
  13. ^ «Format changes to National Day» Arkivert 13. november 2009 hos Wayback Machine. (PDF), Government of Gibraltar Press Release
  14. ^ «Gibraltar ends annual balloon release on environmental grounds», Guardian News and Media Limited april 2016.
  15. ^ a b «Gibraltar National Day events 2009»[død lenke] (PDF), Government of Gibraltar
  16. ^ «Gibraltar National Day Events» Arkivert 21. august 2016 hos Wayback Machine., forberedelsene for 2016
  17. ^ «Government does not support the National Day political rally» Arkivert 13. november 2009 hos Wayback Machine. (PDF), Government of Gibraltar Press Release

Eksterne lenker rediger