Fyrverkeri er mest brukt for estetikkens og underholdningens del, og finnes i mange former som primært fremkaller fire ulike effekter: lyd, lys, røyk og dalende materiale som konfetti. Fyrverkeri blir brukt over hele verden, ofte i forbindelse med ulike feiringer, for eksempel overgangen til et nytt år.
Fyrverkeri blir klassifisert etter hvor det utfolder seg, enten som bakkefyrverkeri eller luftfyrverkeri. Luftfyrverkeri kan ha egen fremdrift (rakett), eller kan sendes opp i luften av en bombekaster.
Fyrverkeri består ofte av et papir- eller papprør fylt med brennbart materiale, ofte pyrotekniske stjerner. Flere slike papprør blir ofte koblet sammen. En annen vanlig variant av fyrverkeri er raketten som består av en motor som sørger for rakettens fremdrift og nyttelast, som består av ulike stoffer som sørger for den ønskede pyrotekniske effekten.
I Han-dynastiet (206–220 f.Kr.) ble kinaputter lagd ved at man varmet opp bambus til den sprakk med en kraftig lyd, kjent som «fossepinne». Dette ble gjort for å skremme bort onde ånder. I de nordlige og sørlige dynastiene (420–581 e.Kr.) ble kinaputter ikke bare brukt til å fordrive ondskap, men også for å be om hell og lykke.
Oppdagelsen av kruttet og oppfinnelsen av det første virkelige fyrverkeriet har tradisjonelt blitt kreditert kineserne, men India er også en aktuell kilde. Noen historikere mener at fyrverkeriet først ble utviklet i Sui- og Tang-dynastiene (581–907), mens andre mener at det ikke ble produsert fyrverkeri før i det nordlige Song-dynastiet i det tiende århundret.
Bruk, kjøp og fremstilling av fyrverkeri er ofte regulert på grunn av farene for personskade og brann. Reglene varierer fra land til land, i Belgia kan for eksempel fyrverkeri kjøpes året rundt, mens salget i Nederland er begrenset til noen få dager før nyttår.
I Norge er fyrverkeri tillatt solgt i tidsrommet 27.–31. desember,[2] noen steder kun 29.–31. desember, hvis kommunen gir tillatelse til salg. Det kan likevel være forbudt å sende opp fyrverkeri. Utenfor bestemte forbudssoner (som er blitt stadig flere, f.eks innenfor bompengeringen i Bergen) er det tillatt å bruke fyrverkeri i åtte timer hvert år uten spesiell søknad, dvs fra kl. 18.00 nyttårsaften til kl. 02.00 nyttårsdagen.[3][4] All annen oppskyting er forbudt eller krever spesiell tillatelse fra stedlig brannvesen og politi. Brudd på reglene kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder.
Innenfor Ring 2, samt på Vålerenga og Kampen i Oslo er det totalforbud mot oppsending av fyrverkeri.[5] Dette skyldes den store faren fyrverkeriet utgjør mot bygninger og liknende, siden det er ganske tett mellom de ulike elementene i bybildet.
I Trondheim er all oppskyting av fyrverkeri forbudt i sentrale områder.[6][7] Forbudet gjelder Midtbyen, Bakklandet, Møllenberg, Buran, Lademoen, Rosenborg, Singsaker og Ila.
I Norge deles fyrverkeri inn i fire klasser:[10][2] I, II, III og IV (alternativt 1, 2, 3 og 4). Klasse I (eller 1) deles igjen inn i 2 klasser, 1a og 1b.
Klasse 1a består av Kruttlapper, knallbon-bon og lignende.
Klasse 1b består av bordbomber, party-poppers, stjerneskudd, mindre fontener og lignende.
Klasse II og III består av markfyrverkeri, effektrør, effektbatterier samt stjerneskudd over 30 cm og lignende.
Klasse IV omfatter større luftbomber, effektrør, effektbatterier, raketter og lignende.
Håndtering av fyrverkeri i klasse 1a og 1b kan håndteres av personer over 12 år.[4]
Håndtering av fyrverkeri i klasse II og III kan håndteres av personer over 18 år.[4]
For å håndtere fyrverkeri klasse IV, kreves pyroteknisk sertifikat. Må man ha dokumentert erfaring og kunnskap.
Klasse IV omfatter profesjonelt fyrverkeri, slik som det en ser ved større arrangementer.
Raketter med styrepinne klasse II og III ble fra og med nyttår 2008/09 forbudt i Norge. En sertifisert pyroteknikker har likevel lov til å håndtere og bruke raketter med styrepinne da de innehar kunnskap om risiko, og anses som profesjonelle i faget.
Øyeskader er den vanligste konsekvensen ved feil bruk av fyrverkeri. Vær dessuten obs på at enkelte salter kan være helseskadelige ved kontakt med huden eller ved å inhaleres, som for eksempel Barium og koppersalter. Kruttrøyk inneholder også giftige gasser.
.jpg)
