Fulanikrigen
Fulanikrigen som pågikk mellom 1804 og 1810, også kjent som Fulani Jihad eller Jihaden til Usman dan Fodio, var en militær erobring av det som i dag er Nigeria og Kamerun. Den islamske reformatoren Usman dan Fodio, som var blitt utvist fra Gobir av sin tidligere elev student Yunfa i 1802, samlet en fulanihær til jihad mot hausakongedømmer i nord. Yunfa innså trusselen som Usmans styrker utgjorde og samlet de andre hausaherskerne mot ham.
Hausaherskerne tildelte til å begynne med jihadister flere tilbakeslag, mest kjent i slaget ved Tsuntua (desember 1804), hvor Usman mistet mer enn 2 000 mann og hvor 200 av dem ble sagt å kunne Koranen utenat. Men det påfølgende året tok Usmans styrker Kebbi og etablerte en permanent base i Gwandu. Med bakgrunn i den allmenne misnøyen forårsaket til dels av sult og skattleggingen til Hausa, fortsatt jihadistene å rykke fram og inntok Gobirs hovedstad Alkalawa i 1808 og drepte Yunfa.
Usman samlet de erobrede landene i sitt fulanirike. Suksessen til jihaden inspirerte mange Vest-Afrikaske jihadister seinere, blant andre Massinarikets grunnlegger Seku Amadu, Toucouleur-rikets grunnlegger Umar Tall, Mandinka-rikets grunnlegger Samory Touré, og Adamawa-emiratets grunnlegger Modibo Adama.
Kilder rediger
- «Usman dan Fodio». Encyclopædia Britannica Online. Chicago: Encyclopædia Britannica, Inc.