Francesco Canova da Milano

italiensk renessansekomponist og -luttenist

Francesco Canova da Milano (1497–1543) var en italiensk renessansekomponist og -luttenist.

Francesco Canova da Milano
Født18. aug. 1497Rediger på Wikidata
Monza
Død2. jan. 1543[1][2][3]Rediger på Wikidata (45 år)
Milano
BeskjeftigelseKomponist, lutenist Rediger på Wikidata
NasjonalitetHertugdømmet Milano

Liv og virke rediger

Francesco da Milano var sønn av musikeren Benedetto Canova i Monza ved Milano. Luttspilleren Giovanno Testagrossa (1470–1530) ved Beatrice og Isabelle d'Estes hoff i Mantova hadde oppsyn med Francescos musikalske utdanning.

I 1519 gikk da Milano i tjeneste hos pave Leo X. Sannsynligvis var han i Roma også under Hadrian VI og Clemens VIIs regjeringstid.

Sent på 1520-tallet vendte da Milano tilbake til Nord-Italia; det kan belegges at han var i Piacenza i 1528, og i 1530 var han domorganist i Milano. Innen 1535 var han tilbake i Roma som luttenist og bratsjist hos kardinal Ippolito de' Medici og som lærer hos pave Paul IIIs nevø, Ottavio Farnese. I 1538 ledsaget Canova paven under et møte med keiser Karl V av Det tysk-romerske rike og kong Frans I av Frankrike i Nice.

Francesco da Milano døde 46 år gammel den 15. april 1543. Faren reiste en gravstein over sønnen i kirken Santa Maria della Scala i Milano.

Verk rediger

Francesco da Milano komponerte stort sett for renessanselutt i de beslektede musikkformene Ricercar og Fantasi. Komposisjonene hans er kontrapunktiske og de viser en underliggende påvirkning fra motetteformen. Verkene er overlevert i over 40 ulike tabulaturer som ble trykt i Italia, Frankrike, Tyskland, Spania, Sveits og Nederlandene mellom 1536 og 1603.

I tillegg kommer 25 ulike manuskripter, også funnet over hele Europa. På grunn av sitt uforlignelige spill fikk han allerede i sin levetid tilnavnet il Divino («den guddommelige»), en epitaf han deler med Michelangelo Buonarotti. Lucas Guarico, astrologen til Francescos mesén pave Paul III, holdt ham for å være «den viktigste og mest betydelige musiker av alle, [...] bedre enn Orpheus og Apollon når han spilte lutt eller et annet instrument.»

Referanser rediger

  1. ^ data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.europeana.eu[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ id.loc.gov[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Francesco Da Milano, Fantasien und Ricercar, H. Ruhe, R. Evers, Moeck;
  • Francesco Da Milano, Opere Complete per Liuto, R. Chiesa, Editioni Suvini Zerboni-Mailand

Eksterne lenker rediger