Fortet ved Vechten

Fortet ved Vechten er et av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg i den Utrechtse kommunen Bunnik og ligger mellom denne og byen Utrecht, like ved E35 (A12). Fortet ble bygget i 1867-70, nesten eksakt på samme stedet som romerne hadde lagt flåtebasen Castellum Fectio. Rundt 1885 var det beregnet for en bemanning på ca. 620 og hadde en bestykning på ca. 80. Det er idag (2008) dels skjult av trær, noe som tidligere tjente til å kamuflere det. Dette fortet befinner seg på krysningspunktet mellom den nye hollandske vannlinjen og den nordøstlige grensen til det romerske riket.

Fort Vechten, E35 til venstre

Sammen med blant annet fortene ved het Hemeltje, Hoofddijk og Rijnauwen var dette fortet en del av den fremskutte linjen som ble bygget på østsiden av byen Utrecht. Av fortene i den fremskutte linjen var Rijnauwen og Vechten de to største, og de hadde mer eller mindre samme oppgave: De skulle forsvare Houtense vlakte som takket være at det lå høyere enn omgivelsene, ikke kunne inunderes og jernbanelinjen mellom Utrecht og Arnhem i Gelderland.

Fortets bygninger er fordelt over et område på 23 ha, hvorav 17 ha befinner seg innenfor vollgravene. Fra 1950 frem til 1996, da fortet ble overtatt av Staatsbosbeheer, var det forsvarets 150. depot der non-ferro og ferro-metaller samt gummislanger og -dekk ble lagret.

Fortets deler

Dette fortet kan deles i tre: et innvendig fort, redutten og ytre fortifikasjoner. Inne på fortet ligger 16 større og mindre bygninger, totalt har disse en overflate på 7 000  m². Bygningene er dekket av jord, og bygget av 16 millioner mursten. Fortet har trekk fra to ulike systemer, det polygonale systemet og systemet der bastioner brukes.

Etter ferdigstillingen ble fortet endret flere ganger:

• 1879-1881: En stor, trefri, kaserne med remiser ble bygget, og samtidig ble portbygningene bygget om til vakthus.
• 1882-1890: Endringer i voller og andre forsvarsverk utført i jord.
• 1914-1918: Løpegraver og skjulesteder av betong ble oppført i glacis.
• 1939-1940: Blant annet ble tre kasematter av smijern oppført på den forreste vollen.

Fortene ved Vechten og Rijnauwen har flere fellestrekk, blant annet er redutten bygget som et lite fort innenfor det store. Dette var siste skanse når fortet ble angrepet. I reutten ligger fem kasematter, og stenene disse er murt opp med er spesiallaget. Taket går over i veggene, begge er buet, og murstenene i dem er laget slik at de passer nøyaktig sammen, noe som var meget arbeidsintensivt. I kasematten finnes en smijernstrapp som går opp til en kanonslede som kan brukes til å heise våpnene opp på taket av redutten.

Rundt 1880 ble en kaserne føyd til mellom to flankebatterier. Den er bygget slik at bomber ikke skulle kunne destruere den. Den har en poterne på hver side, og i midten er fremdeles overgangen til flankebatteriets gamle poterne synlig.

Tre av fortets kasematter er fra 1939 og utstyrt med kupler av smijern. De fleste kasemattene av denne typen ble sprengt av tyskerne, og jernet ble gjenbrukt innen våpenindustrien.

Replika av et romersk vakttårn ved fortet

Fortet idag

I 1996 overtok Staatsbosbeheer eiendomsretten til fortet. Etter eierskiftet brukes bygningene blant annet til camping, friluftsaktiviteter og konferansevirksomhet. En av dem er innredet til informasjonssentrum. Redouten er stengt for besøkende i vintermånedene, da overvintrer fem ulike flaggermusarter der: skjeggflaggermus (Myotis mystacinus), frynseflaggermus (Myotis natteri), dvergflaggermus (Pipistrellus), brunlangøre (Plecotus auritus) og vannflaggermus (Myotis daubentonii).

Områdets historie

Nær fortet har arkeologiske undersøkelser påvist rester etter et castellum fra Romerrikets tid. Dette hadde navnet Fectio, noe som vises på Peutingers kart. Til minne om dette castellum har man i senere tid plassert en minnesten ved en av veiene til fortet.

Eksterne lenker

• Nationaal Project Nieuwe Hollandse Waterlinie (nederlandsk)
• Fortet ved Vechten, flybilde (nederlandsk)
• Fort bij Vechten