Fontenepil
Fontenepil (Salix x pendulina eller Salix fragilis x babylonica), engelsk weeping willow, er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Det er en krysning av artene skjørpil og tårepil, og blir opptil 12 meter høyt med karakteristiske hengende grener. Det har blitt dyrket i Europa og er naturalisert på spredte steder tilknyttet hager og parker.
| Fontenepil | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Salix x pendulina | |||
| Populærnavn | |||
| fontenepil[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Vierordenen | ||
| Familie | Vierfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia | ||
Grenene er lange, hengende og smale, og det første året er kvistene hårete. Grenene brekker ikke så lett. Andre årets grener er inntil 4 mm tykke, og med brunlig eller grønnbrun bark. Knoppene er mellombrune eller grønnbrune, eggerunde og 5-7 mm lange, og utoverbøyde, og skilles fra sørgepil (Salix x sepulcralis) ved at sistnevnte har lysere brungule og ikke utoverbøyde knopper.
De matte og klargrønne eller lyst olivengrønne, svært fintannede bladene er 7-14 cm lange og lysegrønne under, bladstilk 7-17 mm med inntil 3 kjertler. Bladet er mye lengre enn det er bredt, og er bredest ved midten (ikke elliptisk) med en smal spiss og 10-12 par av gulaktige sidenerver. Bladene kan være litt hårete på unge skudd. Ørebladene er enten fraværende eller faller lett av.
Fontenepil blomstrer i mai med både hannblomster og gulaktige, bøyde hunnblomster i 3-4 cm lange rakler med litt hår ytterst på spissen. Raklene til hunnblomstene har en kort griffel og 2-3 mm lang kapsel. Den kan likne veldig på sørgepil, men skilles ved sørgepilens gulbrune knopper som er mørkere hos fontenepil. Arten vokser i hager og i fuktig mark.
Både fontenepil og sørgepil tåler bedre fuktig klima enn hva tårepil gjør, og dyrkes derfor i både Europa og Nord-Amerika.
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for fontenepil Salix ×pendulina som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.
Kilder rediger
- Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
Eksterne lenker rediger
- (en) Fontenepil i Encyclopedia of Life
- (en) Fontenepil i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Fontenepil hos Dyntaxa
- (en) Fontenepil hos ITIS
- (en) Fontenepil hos NCBI
- (en) Fontenepil hos The International Plant Names Index
- (en) Fontenepil hos Tropicos
- Salix × pendulina – detaljert informasjon på Wikispecies
