Fontenepil (Salix x pendulina eller Salix fragilis x babylonica), engelsk weeping willow, er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Det er en krysning av artene skjørpil og tårepil, og blir opptil 12 meter høyt med karakteristiske hengende grener. Det har blitt dyrket i Europa og er naturalisert på spredte steder tilknyttet hager og parker.

Fontenepil
Nomenklatur
Salix x pendulina
Populærnavn
fontenepil[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenVierordenen
FamilieVierfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia

Grenene er lange, hengende og smale, og det første året er kvistene hårete. Grenene brekker ikke så lett. Andre årets grener er inntil 4 mm tykke, og med brunlig eller grønnbrun bark. Knoppene er mellombrune eller grønnbrune, eggerunde og 5-7 mm lange, og utoverbøyde, og skilles fra sørgepil (Salix x sepulcralis) ved at sistnevnte har lysere brungule og ikke utoverbøyde knopper.

De matte og klargrønne eller lyst olivengrønne, svært fintannede bladene er 7-14 cm lange og lysegrønne under, bladstilk 7-17 mm med inntil 3 kjertler. Bladet er mye lengre enn det er bredt, og er bredest ved midten (ikke elliptisk) med en smal spiss og 10-12 par av gulaktige sidenerver. Bladene kan være litt hårete på unge skudd. Ørebladene er enten fraværende eller faller lett av.

Fontenepil blomstrer i mai med både hannblomster og gulaktige, bøyde hunnblomster i 3-4 cm lange rakler med litt hår ytterst på spissen. Raklene til hunnblomstene har en kort griffel og 2-3 mm lang kapsel. Den kan likne veldig på sørgepil, men skilles ved sørgepilens gulbrune knopper som er mørkere hos fontenepil. Arten vokser i hager og i fuktig mark.

Både fontenepil og sørgepil tåler bedre fuktig klima enn hva tårepil gjør, og dyrkes derfor i både Europa og Nord-Amerika.

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for fontenepil Salix ×pendulina som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023. 

Kilder rediger

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker rediger