Skjørpil

planteart

Skjørpil (Salix euxina) tilhører vierfamilien (Salicaceae). Skjørpil er et løvfellende tre som blir 5–25 m høyt. Bladene er 8-12 cm, glatte og lansettformete med bare litt avrundet grunn, og små tenner langs kanten. Bladene er blågrønne under; bladskaftene er 1-3 cm lange.

Skjørpil
Nomenklatur
Salix euxina
I.V.Belyaeva
Populærnavn
skjørpil[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Ordenvierordenen
Familievierfamilien
Slektvierslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

PH — Potensielt høy risiko 2023

Økologi
Habitat: kulturmark, myrlandskap, veikanter, vannkanter
Utbredelse: områdene ved Svartehavet og Det kaspiske hav; innført mange andre steder

Barken er grå og furete; årskvister er grønne eller grønnbrune og blanke og brekker lett. Øreblader er enten fraværende, eller skjevt hjerteformede med tidlig avbløming. Hannblomstene er lange og har oftest to (eller tre) pollenbærere. Hunnraklene peker først oppover, har 1-4 cm lange skaft og er 3-7 cm lange, med 3-6 blad, og med blekgule rakleskjell som er krushåret nederst. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er inntil 1 mm lang.[3]

Skjørpil er både dyrket og forvillet, opprinnelig som prydtre. Det kommer opprinnelig fra områdene ved Svartehavet og Det kaspiske hav. Arten finnes nå forvillet i store deler av Europa, Nord-Amerika, New Zealand og Sør-Afrika. Treslaget er ofte blitt forvekslet med grønnpil (Salix × fragilis), som er en hybrid mellom skjørpil og hvitpil (Salix alba). De fleste eldre rapporter om skjørpil i Norge er egentlig grønnpil.[2][4][5]

I Norge er skjørpil dyrket fra tidlig på 1800-tallet, eller kanskje sent på 1700-tallet. Den sprer seg med avbrukne greiner, men ble først vanlig forvillet etter 1980. Arten er nå ganske vanlig langs de de ytterste delene av Oslofjorden med mer spredte funn nordover til Drøbaksundet og vestover til Bamble og Kragerø.[2]

I Fremmedartslista er skjørpil plassert i kategorien potensielt høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Hybrider rediger

Skjørpil danner en rekke hybrider med andre pilearter:[3]

  • blankpil (Salix × meyeriana) (Salix euxina × pentandra) – dannet med istervier
  • grønnpil (Salix × fragilis) (Salix alba × euxina) – dannet med hvitpil
  • bronsepil (Salix × alopecuroides) (Salix euxina × triandra) – dannet med mandelpil
  • fontenepil (Salix × pendulina) (Salix babylonica × euxina) – dannet med tårepil

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ a b c Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for skjørpil Salix euxina som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 17. september 2023. 
  3. ^ a b B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 70. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  4. ^ P. Uotila (2011). «Salix euxina». Salicaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 13. mars 2020. 
  5. ^ I. Belyaeva (2009). «Nomenclature of Salix fragilis L. and a new species, S. euxina (Salicaceae)». Taxon. 58 (4): 1344–1348. ISSN 1996-8175. JSTOR 27757021. doi:10.1002/tax.584021. 

Eksterne lenker rediger