Finn Thorsager
Finn Thorsager (født 20. mai 1916, død 29. august 2000[1]) var norsk jagerflyger under den andre verdenskrig og første nordmann som var i luftkamp 9. april 1940.
| Finn Thorsager | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1916 | ||
| Død | 29. aug. 2000 (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren | ||
Thorsager var utdannet som flyger ved Hærens Flygeskole på Kjeller (1936).
9. april 1940 rediger
Den 9. april 1940 deltok han i luftkamper over Fornebu som første nordmann i luftkamp med et tysk fly. To Gloster Gladiator-fly ble beordret i luften, med Thorsager først ut på rullebanen. I luften fikk han øye på et fly som antakelig var et tysk Dornier rekognoseringsfly. Det tyske flyet ble beskutt, men forsvante i tåkehavet. Ved landing ble det funnet flere kulehull i Thorsagers Gloster Gladiator.[trenger referanse]
Fra januar 1941 var Thorsager ved Little Norway i Canada hvor han ble instruktør for nyankomne flyelever.
331 og 332 skvadron rediger
Fra høsten 1941 tjenestegjorde han ved 331 skvadron i Castletown i Skottland. Julen 1941 ble Thorsager sendt til Sumburgh med Kaj Birksted som sjef og deretter beordret til den nyoppsatte 332 skvadron på Catterick i Yorkshire hvor etterhvert Thorsagers gamle kamerat Wilhelm Mohr ble skvadronsjef. I juni ble 332 skvadron sendt til North Weald der 331 skvadron allerede oppholdt seg.
Noe av det Thorsager minnes best fra dagene ved North Weald, var Dieppe-raidet i august 1942.[trenger referanse] På det første toktet denne dagen ble Wilhelm Mohr skadet i beinet, noe som resulterte i at Thorsager tok over skvadronen. På et av toktene kom Thorsager på skuddhold av en Fw 190. Han løsnet skudd mot fiendeflyet, men fikk ikke med seg hva som skjedde med tyskeren i virvaret av kjempende fly. Angrepet var nok til at han plutselig befant seg alene i luftrommet. En enslig Spitfire er et fristende mål for Luftwaffe,[trenger referanse] og Thorsager returnerte til Manston. I februar 1943 overtok Thorsager som skvadronsjef etter Wilhelm Mohr frem til juni 1943.
Stockholmsruten rediger
På «Stockholmsruten» skulle Thorsager og mannskap oppleve flere «close shaves»,[klargjør] deriblant å få en tysk jetjager på halen. Jetjageren var imidlertid så rask at den ikke fikk siktet inn Thorsagers langsomme Lockheed Lodestar.
Ved en minneverdig tilfeldighet kom han en gang over Ekeberg i sterkt måneskinn på en returflyvning fra Bromma og fløy over sine egne foreldres hus nesten fem år etter han sist var hjemme.
Etterkrigstiden rediger
Etter krigen fortsatte Thorsager i DNL og senere i SAS i flere år. I 1950-årene var han sjefsflyver for SAS og fløy blant annet på transatlantiske ruter til New York, Los Angeles, Vancouver og Anchorage. Han fløy sin siste tur som SAS-kaptein den 16. mai 1976 til Hamburg og tilbake til Fornebu.
I august 2009 kom boken om Finn Thorsager. Boken er skrevet av Tor Idar Larsen og utgitt av E-Forlag.
Utmerkelser rediger
For innsatsen under krigen ble han tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[2]
Referanser rediger
- ^ Dødsannonse Aftenposten 30. august 2000
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 200. ISBN 8250421906.
Kilder rediger
- Tor Idar Larsen (2009). Erlend Larsen, red. Gladiator - Finn Thorsager, fra jagerpilot til flykaptein (norsk) (1 utg.). E-forlag. ISBN 978-82-997486-4-3. Arkivert fra originalen 11. februar 2010.
- Finn Thorsager (1994). Tilbakeblikk (norsk) (1 utg.). Upublisert.