Ferrari 125 (1947) var en 2-seters sportsbil, de første som Ferrari bygget i deres nye lokaler Modena i Italia.[1]

125 S med s/n 01C runder et hjørne i Piacenzas gater ved debuten den 11. mai 1947, ført av Franco Cortese.
En 125 C med s/n 02C i Vigevano den 15. juni 1947, ført av Cortese.
Begge på plass på et løp i Parma den 13. juli 1947. Cortese i 01C (i midten). Føreren av 02C (til høyre) er Tazio Nuvolari.
Kopi bygget av s/n 01C i 1988 for museumsbruk

Den hadde en helt ny 1,5-liter V12-motor på rundt 120 hestekrefter, utviklet av Gioacchino Colombo. Hver sylinder var på 125 kubikkcentimeter, derav modellnavnet.

Dette var altså de første Ferrariene. I 1940 hadde Enzo Ferrari laget to Ferrari Tipo 815 som han kalte "Auto Avio Costruzioni 815", men den var bygd med blant annet deler fra Fiat.

01C rediger

Under betegnelsen «125 S» (S for «Sport») og med serienummer 01C, debuterte den 11. mai 1947 på Circuito di Piacenza. Den fikk en seier den sommeren, men krasjet på høsten 1947 og ble gjenoppbygget til noe annet. Noen historikere tror den ble gjenfødt som en 1948 Ferrari 166 med serienummer 010i.[2]

02C rediger

Den andre het «125 C» (C for «Corsa», altså bane) og hadde sykkelskjermer i stedet for heldekkende skjermer. Den hadde serienummer 02C og skulle debutere samtidig med 01C, men fikk problemer under prøvekjøringen og deltok ikke. Den vant tre løp samme sommer, før den krasjet i august. Den ble bygd opp igjen til samme utseende som 01C og en litt større 2-liters motor. Dermed fikk den betegnelsen «159». Etter nok et krasj ble den antakeligvis gjenoppbygget til en 1948 Ferrari 166 med serienummer 020i, men historikerne er litt delt på dette.[3]

Kopier rediger

En tro kopi av den opprinnelige 01C ble bygget i 1988 og står utstilt på de to Museo Ferrari eller Museo Enzo Ferrari i Modena. Også 010i ble bygd om til å være omtrent lik den opprinnelige 01C.

Referanser rediger

  1. ^ Karl Ludvigsen, The First Ferrari: The Saga of the 125 C/125 S
  2. ^ 01C hos barchetta.cc.
  3. ^ 02C hos barchetta.cc.