Wikipedia

Ferrari

italiensk sportsbilprodusent

Ferrari er en italiensk sportsbilprodusent basert i Maranello i Italia.

Ferrari
Org.formS.p.A.
BransjeKjøretøyindustri
Etablert1947
Eier(e)Piero Ferrari (–2015)[1]
Fiat Chrysler Automobiles (2014–2015)[1]
Fiat S.p.A. (–2014)[1]
Ferrari N.V (2015–)
MorselskapFerrari N.V (2015–)[1]
DatterselskapScuderia Ferrari
Eierandel iFerrari Dino
Galleria Ferrari
Museo Enzo Ferrari
HovedkontorMaranello
LandItalia
Produkt(er)sportsbil
superbil
Grunnlegger(e)Enzo Ferrari
StyrelederJohn Elkann (september 2018)[2]
Adm.dir.Benedetto Vigna (1. september 2021)
Daglig lederPiero Ferrari (visepresident)
Antall ansatte 4 988 (2023)
Salgsinntekter1 070 000 000 euro (2021)
Omsetning5 970 000 000 euro (2023)
Resultat1 257 000 000 euro (2023)
Nettstedwww.ferrari.com (mul)
Kart
Ferrari
44°31′57″N 10°51′51″Ø
Ferrari Testarossa
Den amerikanske Ferrariklubbens parkeringsplass under US Grand Prix i 2005
Ferrari LaFerrari

Fabrikken ble stiftet av Enzo Ferrari i 1939 som Scuderia Ferrari, og selskapet bygget racerbiler og sponset sjåfører før de startet produksjon av gategodkjente biler i 1947 som Ferrari S.p.A.. Gjennom historien har selskapet deltatt aktivt i racing, spesielt i Formel 1, hvor Ferrari har hatt stor suksess, spesielt på 1950- og 1960-tallet og årene 2000 til 2004.

Etter mange år med økonomiske problemer solgte Enzo Ferrari selskapets sportsbilavdeling til Fiat-gruppen i 1969 for å sikre økonomisk styrke i fremtiden. Ferrari selv beholdt kontrollen over racingavdelingen frem til sin død i 1988 i en alder av 90 år. Firmaet ledes av elektrikeren Benedetto Vigna som ble tilsatt som administrerende direktør (CEO) i 2021.[3]

Historie rediger

1929-1946 rediger

Enzo Ferrari hadde aldri planlagt å produsere gatebiler da han startet Scuderia Ferrari i Modena i 1929 for å sponse amatørførere. Ferrari trente flere førere i Alfa Romeo-biler frem til 1938, da han ble ansatt av Alfa som leder for deres racingavdeling.

I 1940 ble Alfa Romeo tatt over av myndighetene på grunn av 2. verdenskrig. Enzo Ferraris avdeling var så liten at den ikke ble påvirket av dette. Fordi han var hindret fra å delta i racing i flere år fremover ble Scuderia i en kort periode Auto Avio Costruzioni Ferrari, en produsent av maskindeler og luftfartkomponenter. Under navnet SEFAC (Scuderia Enzo Ferrari Auto Corse) produserte faktisk Ferrari én racerbil, Ferrari Tipo 815, i denne perioden, noe som dermed var Ferraris første egne bilmodell (den debuterte i Mille Miglia-løpet i 1940], men på grunn av den 2. verdenskrig fikk den ikke særlig konkurranse. I 1943 flyttet Ferrari-fabrikken til Maranello, hvor den fortsatt ligger. Fabrikken ble bombet i 1944, og bygget opp igjen i 1946. Helt frem til Enzo Ferraris død var bilfabrikken lite mer enn en inntektskilde for hans store lidenskap, racing.

Scuderia Ferrari betyr direkte oversatt «Ferraris stall», i betydningen «Team Ferrari».[trenger referanse]

1945- rediger

Den første Ferrari-modellen for gatebruk var 125 S i 1947. Den var utstyrt med en 1,5 liters V12, og Enzo bygget kun gatemodeller for å skaffe kapital til Scuderia. Selv om hans vakre og raske biler fort skaffet seg et godt rykte mislikte Enzo kundene sine sterkt, som han mente kun kjøpte bilene for den status de ga, og ikke ytelsene deres. På et tidspunkt var bilene fra det spanske selskapet Pegaso raskere enn Enzo Ferraris biler, men dette selskapet sluttet senere med sportsbilproduksjon.

Ferraris gatebiler har lenge vært et symbol for de rike og vellykkede. Pininfarina fra Torino designet frem til 2016 svært mange av modellene. Andre designhus som har vært involvert er blant andre Carrozzeria Scaglietti som også holder til i Modena. På 1950-tallet var også Carrozzeria Touring i Milano inne, samt de Torino-baserte Bertone, Ghia og Vignale.

I 2005 fikk fire universiteter tilbud om å utvikle Ferraris fremtidige modellprogram i en konkurranse kalt 'Ferrari Concepts of the Myth'. 20 vinnere fikk vise frem sine konsepter i skala 1:4 og presentere sitt arbeid til styret i Ferrari, som ga tre vinnere muligheten til å arbeide for Ferraris designstudio i Maranello.

Eierskap rediger

Ferrari ble et allmennaksjeselskap i 1960, og fra 1963 til 2014 var det et datterselskap av Fiat. Det ble skilt ut fra Fiats etterfølger, Fiat Chrysler Automobiles, i 2016 og er i dag et selvstendig selskap.

Liste over modeller rediger

Frem til midten av 1990-tallet benyttet Ferrari seg av et tretalls-system basert på motorvolum:

  • Modeller med V6 og V8-motorer benyttet seg av det totale motorvolumet (i desiliter) for de første to sifrene, og antallet sylindre for tredje siffer. Derfor var 206 en 2.0 liters V6, mens 348 var en 3.4 liters V8.
  • Modeller med V12 benyttet seg av motorvolumet (i kubikkcentimeter) av én sylinder. Ergo hadde den berømte 365 Daytona en 4 380 ccm V12-motor.
  • Modeller med boksermotor benyttet seg av motorvolumet i liter. Ergo var 512BB en fem liters boxermotor med tolv sylindre. Unntaket er Ferrari 365 GT4 BB, som var utstyrt med en boxermotor, men navngitt etter V12-prinsippet.

De fleste Ferrari-modeller ble også gitt navn etter karosseriformen, vanligvis etter følgende mønster:

  • M (Modificata): Dette prefikset ble benyttet etter modellens nummer for å angi at det var en modifisert utgave av sin forgjenger, og ikke en helt ny modell. (Ferrari Testarossa F512M, Ferrari 575M Maranello).
  • GTB-modeller er lukkede Berlinetta-modeller eller coupéer.
  • GTS-modeller er enten, hos eldre modeller, cabriolet (Ferrari 365 GTS4), eller, hos nyere modeller, targa-modeller (Ferrari 348 GTS og Ferrari F355 GTS). Unntaket er Ferrari 348 TS, som er den eneste targamodellen med et annet navn. Cabriolet-utgavene hadde i tillegg betegnelsen Spider (Ferrari 360 Spider).

Dette navnesystemet kan være forvirrende, fordi noen helt forskjellige modeller benyttet seg av de samme motortypene og karosseriformene. Mange Ferrarimodeller hadde i tillegg andre betegnelser (som Daytona) for å ytterligere identifisere hver enkelt modell. Mange slike navn er egentlig ikke offisielle fabrikknavn. Daytona-navnet er til minne om Ferraris trippelsuksess i 24-timersløpet på Daytona-banen i februar 1967 med Ferrari 300P4.

I tillegg var Ferrari 250 GTOs berømte akronym, som står for Gran Turismo Omologato, et navn italiensk presse ga bilen, som refererte til måten Ferrari hadde omgått reglene og klart å homologere bilen for racingbruk (Ferrari hadde klart å overbevise FIA om at 250 GTO var den samme bilen som den tidligere Ferrari 250). Dette ble sannsynligvis gjort for å unngå forvirring med de mange 250-modellene som hadde blitt produsert før GTO.

De forskjellige Dino-modellene ble oppkalt etter Enzos sønn.

Midt på 1990-tallet la Ferrari til bokstaven F før alle modellnavn (en praksis de gikk vekk fra etter Ferrari F512M og Ferrari F355, men som de returnerte til med Ferrari F430.

Liste over bilmodeller fra Ferrari

2-seters Gran Turismo rediger

Midtmotoriserte V6/V8 rediger

Midtmotoriserte 2+2 rediger

FR 2+2 rediger

FR angir at det er biler med motoren foran og bakhjulsdrift.

Midtmotoriserte med 12 sylindre rediger

Superbiler rediger

Konkurransemodeller rediger

Nåværende rediger

Tidligere rediger

Konseptmodeller rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d corporate.ferrari.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ "Elkann : « Être digne d’Enzo Ferrari »"; utgiver: L'Auto-Journal; forfatternavn: Martin Businaro; verkets språk: fransk; utgivelsesdato: 23. september 2018.
  3. ^ Ferrari appoints Benedetto Vigna as Chief Executive Officer fra ferrari.com den 9. juni 2021.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ferrari&oldid=24150314»