Ferrari F50 (1995–97) var en to-dørs og to-seters superbil fra den italienske bilprodusenten Ferrari. Den overtok for Ferrari F40 og ble etterfulgt av Enzo Ferrari.

Ifølge fabrikken ble kun 349 bygget.[1] Senere tellinger anslår at 380 ble bygget.[2][3]

Navnet F50 markerte selskapets 50-årsjubileum. Den har en 4.7 liters V12-motor med 60 ventiler, som ble utviklet fra Ferraris Formel 1-motorer.[1]

F50s motor var fra løpsbilen F333SP i den amerikanske racingserien IMSA (1994). F50 GT var tre prototyper for racingbruk med fast tak, stor hekkspoiler, en ny frontspoiler og en rekke andre justeringer. Motoren ble bygget om til å levere omkring 750 hestekrefter og var raskere enn 333SP, men Ferrari kansellerte prosjektet og solgte prototypene.

Bolide fra 1998 var en coupe bygget til sultanen av Brunei med en V12-motor utviklet av Fiat og det samme chassiset som F50, men fikk et nytt utseende.[trenger referanse]

Bilder rediger

Spesifikasjoner
  • Motor: 4.7 liter (4 699 ccm) V12
  • Effekt: 513 hk ved 8 500 o/min
  • Dreiemoment: 470 Nm ved 6 500 o/min
  • Akselavstand: 2 581 mm
  • Lengde: 4 481 mm
  • Høyde: 1 120 mm
  • Bredde: 1 986 mm
  • Vekt: 1 229 kilo
  • Toppfart: 325 km/t
  • 0–100 km/t: 3.7 sek.
  • 0–160 km/t: 7.2 sek.
  • 1/4-mil: 11.1 sek.

Referanser rediger

  1. ^ a b F50 fra auto.ferrari.com.
  2. ^ Estimatet av antall produserte er fra diskusjonen Ferrari road car models production numbers i ferrarichat.com.
  3. ^ Ferrari F50 20th anniversary article Arkivert 23. september 2016 hos Wayback Machine. i ferrarichat.com.

Eksterne lenker rediger