Fernando del Valle (født Brian Skinner 28. februar 1964) er en amerikansk operasanger (tenor).

Fernando del Valle
Født28. feb. 1964Rediger på Wikidata (60 år)
New Orleans
BeskjeftigelseOperasanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedTulane University
Southern Methodist University
Brother Martin High School
NasjonalitetUSA

Opphav rediger

Han tok navnet «del Valle» som en gest til morfaren, Fernando Meléndez del Valle, som selv var tenor.[1][2]

Hans tippoldefar var Andrés del Valle, som var president i El Salvador i 1876.[3] Han er også en direkte etterkommer av oberst José María San Martin, som var president i El Salvador fra 1854 til 1856 og grunnlegger av Santa Tecla, El Salvador.[4][5]

Biografi rediger

Han ble født i New Orleans i delstaten Louisiana i USA.[6] Han tok bachelor-eksamen ved Tulane University etter å ha fått stipendet «Treville Scholarship in Voice». Deretter fikk han stipend som «the Haggar Scholar» for å studere videre ved Southern Methodist University i Dallas, Texas. Han ble uteksaminert fra dette universitetet med et «Artists Diploma». Som vinner av sangkonkurransen «The Dallas Opera Guild Vocal Competition» mottok han stipendet «Career Grant» fra Dallas Opera.

Han er også uteksaminert fra San Francisco Opera's «Merola Opera Program», hvor han studerte i 1992 og 1993. Senere vant han «Bel Canto»-konkurransen i Chicago, og flyttet så til Italia hvor han studerte med Carlo Bergonzi, Thomas Hayward og Elena Nikolaidi.

Tidlig karriere rediger

Del Valle debuterte på opera-scenen som syttenåring i 1981, da han spilte rollen som «første hyrde» i John Blow's Venus and Adonis i en oppsetning ved Loyola University. Året etter sang han tenorpartiet i Bachs Matteuspasjonen med New Orleans Philharmonic-Symphony Orchestra, dirigert av Andrew Massey.

I 1986 debuterte han i Jordan Hall i Boston, i Bachs juleoratorium, som vinner av «Boston Premiere Ensembles Young Artist Competition». Våren 1987 sang han for første gang i New York City, i Alice Tully Hall i Lincoln Center, med Beethoven Society of New York. Han fortsatte å opptre på ulike konsert-scener med blant annet Beethovens Missa Solemnis, Giuseppe Verdis Rekviem, samt verker av Benjamin Britten og Andrew Lloyd Webber på repertoaret. I 1993 debuterte han i Carnegie Hall med Mozarts Stor Messe i C moll, og i 1994 sang han tenor-partiet i Georg Friedrich Händels Messias med Dallas Symphony Orchestra, i konsertlokalet «Morton H. Meyerson Symphony Center». I 1995 hadde han sin Europa-debut i Beethovens niende symfoni med Orchestra Sinfonica di Milano Giuseppe Verdi under ledelse av Alun Francis.

Del Valles europeiske debut på opera-scenen var i rollen som «Don José» i Hugo de Anas produksjon av Carmen i Teatro Comunale di Treviso. Regina Resnik hadde ansvaret for rolleinnstuderingen i denne oppsetningen, og Peter Maag dirigerte forestillingene. I 1996 opptrådte del Valle som «Rodolfo» i La bohème på Teatro dell'Opera di Roma, med Vladimir Jurowski som dirigent.

1997 – Nåtid rediger

I 1997 sang del Valle rollen som «Don José» på Gran Teatro La Fenice i Venezia, med Isaac Karabtchevsky som dirigent. Han sang rollen som «Pinkerton» i Madama Butterfly med Palm Beach Opera under ledelse av dirigenten Anton Guadagno, og rollen som «Faust» i Colmar, Frankrike. I 1998 debuterte han i Tyskland som «Rodolfo» med Frankfurt Opera.

Han opptrådte under Wexford Festival i Irland som «Paolo» i operaen Forca av Antônio Carlos Gomes, og mottok stor applaus fra publikum.[7][8]

En rekke av viktige oppdrag fulgte, og siden 1999 har del Valle har opptrådt i hele verden. Blant annet har han sunget ved Frankfurt Alte Oper, Strasbourg (da sang han Beethovens niende symfoni, op. 125, med John Storgårds som dirigent), Maastricht, Deutsche Oper am Rhein, Tonhalle Düsseldorf, Deutsche Oper Berlin, Teatro Carlo Felice, Bremen, Bergen, Costa Rica, Gasteig München, Finlands nasjonalopera, Helsingfors, Belo Horizonte i Brasil, HIFA Festival i Harare, Zimbabwe,[9] Malmö, The New Symphony Orchestra av Sofia, Bulgaria, Teatro Petruzzelli di Bari, Torino, Baveno, innvielseskonserten til Umberto Giordano Festival med RAI National Symphony Orchestra, National Theatre Mannheim, Badisches Staatstheater Karlsruhe, Staatstheater Kassel, Hamburg og Hessisches Staatstheater Wiesbaden.

I noen år var del Valle ansatt som ledende tenor ved Staatstheater Darmstadt,[10] etter invitasjon fra Marc Albrecht.[11][12] Hans karriere fortsatte med forestillinger i Israel, Korea, Catania, Sydney, Lisboa og Praha. I 2003 malte Ricarda Jacobi[13] et portrett av del Valle; Ricarda Jacobi var for øvrig student av Oskar Kokoschka. Til feiringen av 150-årsjubileet til byen Santa Tecla, El Salvador (1854–2004), ble del Valle invitert av den tidligere salvadoranske ambassadøren Ernesto Rivas-Gallont til å holde to konserter. Del Valle er katolikk, og ba om at den første av de to konsertene skulle finne sted på datoen 23. september, som er Sankt Teklas dag.[14]

Roller gjort på scenen rediger

Bizet

Arrigo Boito

Donizetti

Giordano

Gomes

Gounod

André Ernest Modeste Grétry

Lehar

Leoncavallo

Pietro Mascagni

Jules Massenet

Mozart

Ponchielli

Jacques Offenbach

Puccini

Johann Strauss d.y.

Strauss

Giuseppe Verdi

Wagner

Diskografi rediger

  • Antonín Dvořák Stabat Mater, op. 58, Akademischer Chor Zuerich, Universitaetsorchester Innsbruck, December 2010
  • Elgar's The Dream of Gerontius, Sydney Philharmonia Choirs, recorded live at Sydney Opera House, June 13, 2010
  • Beethoven's Symphony No. 9, Orchestra Sinfonica di Roma, La Vecchia, ASIN: B003916FH6 (Allegro)
  • Antônio Carlos Gomes's Salvator Rosa, Patrick Shelly, Dorset Opera and the Musicians Union of Great Britain, ASIN:B000G16FG6
  • «Fernando del Valle» Arias, Eraldo Salmieri The New Symphony Orchestra of Sofia Producer: Michael A. Skinner, ASIN: B00004RKGZ
  • «Magna res est amor», Martin Sander, Organ, ASIN: B00008ZAZD
  • Verdi's Requiem, John Nelson with Staatsphilharmonie Rheinland-Pfalz, ASIN: B00IT6SHTA (Naxos)

Referanser rediger

  1. ^ «Santa Tecla, Cronología» ISBN 99923-0-141-4 Recopilada por Dr. Juan José Contreras Callejas, Mauricio Alvarado Cea Campo, Ángela Margarita Alvarado: Consejo National para la Cultura y el Arte, CONCULTURA, San Salvador 2004: Page 14, "El Diario de Hoy, 30 de Noviembre de 1985
  2. ^ New Orleans magazine, July 1999
  3. ^ Cuisine, Texas: a multiethnic feast, page 258, Joanne Smith, University of Texas Press (September 1, 2010), ISBN 0292728514, ISBN 978-0292728516
  4. ^ http://archive.laprensa.com.sv/20040822/opinion/opinion1.asp Arkivert 4. juni 2012 hos Wayback Machine. La Prensa Grafica, 22. August 2004, La distinguida genealogía de los San Martín
  5. ^ «Un tenor lírico con raíces tecleñas» by Morena Azucena 22-09-04 VIDA, Page 106 http://www.elsalvador.com
  6. ^ «New Orleans: «Big year for the Big Easy» 17, January, 2003 by Richard Siklos http://www.telegraph.co.uk Arkivert 25. januar 2018 hos Wayback Machine.
  7. ^ The Financial Times, Andrew Porter (music critic), Monday October 26, 1998: «Thiis Fosca was Wexford at its best. It brought forward a tenor of uncommon merit: del Valle was as firm as Domingo in his pure, true utterance but also able and eager, Bergonzi-wise, to «melt» from note to note in shapely phrases. (Caruso's splendour plus Gigli's charm make a good model)»
  8. ^ The Times, Rodney Milnes October 28, 1998 «….an exciting tenor, especially at the top of the register, who can shape a phrase with real sensitivity.»
  9. ^ The Daily News (Harare) Zimbabwe: International Acts Set to Flavour Hifa. By: Maxwell Sibanda Entertainment Editor, 29 April 2003 Gala
  10. ^ Orpheus Oper International, Rittersstrasse 11, D-10969 Berlin, Heft 5, Juni 2001: Thema: «Tenoere!» A 4848 E ISSN 0932-661
  11. ^ Frankfurter Rundschau 3 August 2004
  12. ^ Wer? Wann? Was?, Darmstädter Echo 10-09-2001
  13. ^ * (de) Verk av og om Fernando del Valle i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
  14. ^ Santa Tecla con 150 años, Eugenia Velásquez, Publicada 9 de Agosto 2004, El Diario de Hoy, metro@elsalvador.com

Eksterne lenker rediger