Rigoletto er en av Giuseppe Verdis mest kjente operaer, en del av den populære trilogien av operaer (La trilogia popolare) sammen med La traviata (om high-class eskorten Violetta) og Il trovatore («Trubaduren»). Den ble uroppført i Venezia den 11. mars 1851.

Bakgrunn rediger

Operaen er basert på Victor Hugos Le Roi s'amuse, men måtte omskrives for å tilfredsstille politiske krav. Italia besto den gang (midt på 1800-tallet) av en rekke kongedømmer, og Giuseppe Garibaldi skulle om kort tid samle Italia, samt føre krig mot Østerrike for å frigjøre Venezia. Verdi valgte derfor å gjøre operaen litt mindre eksplosiv enn Le Roi s'amuse.

Første akt rediger

Scene 1 rediger

Sted: Hertugen av Mantovas slott på 1600-tallet

Hertugen av Mantova, en slu bedårer, har nylig oppdaget en kvinne han ikke har forført ennå, og skryter av at han har tenkt å gjøre det. Kvinnen er grevinnen av Ceprano, og hele hoffet, deriblant hennes ektemann, er til stede. Etter at hertugen har flørtet litt med henne, ler hoffnarren Rigoletto av mannen hennes, som ikke våger forsvare sin ære, og fleiper med at hertugen burde sende ham og de andre mennene i fengsel eller til retterstedet slik at hertugen kunne boltre seg fritt med hoffets kvinner.

Dette blir for meget for adelsmennene. En annen mann, greven av Montrone (hvis datter er en av hertugens tidligere erobringer), kaster en forbannelse over den frekke klovnen Rigoletto.

Scene 2 rediger

Sted: Rigolettos hus

Rigoletto blir bekymret over forbannelsen, og oppsøker leiemorderen Sparafucile. Han besøker deretter sin datter Gilda, som han holder i skjul fra hertugen. Gilda får kun forlate huset for å gå i kirken. Etter at Rigoletto har forlatt sin datter, dukker hertugen opp. Han har møtt Gilda i kirken, fremstilt seg som en fattig student, og er igang med å forføre henne. De blir forstyrret av fottrinn, og Gilda frykter at faren er kommet hjem og at vil oppdage at hun har en mann på besøk. Hun og hertugen sniker seg ut av huset. Ikke før har Gilda vinket farvel til «studenten», dukker adelsmennene fra hoffet opp. De har nemlig sett Rigoletto, tror Gilda er elskerinnen hans, og bestemmer seg for å bortføre henne.

Annen akt rediger

Adelsmennene oppsøker hertugen og forteller at de har kidnappet Rigolettos elskerinne, men hertugen forstår av beskrivelsen at de har kidnappet Gilda, som hertugen er blitt forelsket i. Han er ikke lenger bare opptatt av å forføre henne, og haster til henne for å fortelle hvem han egentlig er. Gilda er også blitt forelsket i hertugen, og når Rigoletto finner henne og oppdager dette, tar han henne med seg mens han kaster en forbannelse over hertugen.

Tredje akt rediger

Sted: Sparafuciles hus

Hertugen er på besøk hos Sparafuciles søster, Maddalena. Han er trist over å ha mistet Gilda, og har drukket seg full. Hertugen synger operaens mest kjente stykke, La donna è mobile, om kvinners generelle humørsyke og utroskap.

Rigoletto tar Sparafucile til side og ber ham om å drepe søsterens venn – som Sparafucile forøvrig ikke kjenner. Han påtar seg oppdraget.

Rigoletto ber også datteren forlate byen, forkledd som en mann. Men Gilda frykter for hertugen, og returnerer til Sparafuciles hus for å advare hertugen.

Gilda blir drept i stedet for hertugen. Idet Rigoletto returnerer til Sparafucile for å betale for drapet, blir han overrakt en sekk han tror inneholder hertugens lik. Men rett før han skal kaste posen i sjøen hører han hertugens stemme, åpner sekken, og oppdager til sin forskrekkelse sin nær døde datter. Hun erklærer med sitt siste åndedrag at hun er glad for at hun døde i stedet for sin elskede hertug. «Gilda! mia Gilda! È morta! Ah! la maledizione!» roper Rigoletto. Forbannelsen (la maledizione) har rammet ham til slutt.