Ferdinand Porsche
Ferdinand Porsche (født 3. september 1875 i Mattersdorf i Böhmen i Østerrike-Ungarn, død 30. januar 1951 i Zell am See i Østerrike) var en tysk bilkonstruktør, og en av de store pionérene i bilindustrien. Han var aktiv som bilkonstruktør i mer enn femti år. Han er mest kjent for å designet verdens mest produserte bil, Volkswagen Boble, og for å ha gitt navn til bilprodusenten og luksusbilmerket Porsche.
| Ferdinand Porsche | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. sep. 1875 Liberec | ||
| Død | 30. jan. 1951[1][2][3][4] (75 år) Stuttgart | ||
| Beskjeftigelse | Gründer, oppfinner, bilingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i ingeniørvitenskap | ||
| Barn | Ferry Porsche Louise Piëch | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Deutschösterreich Tsjekkoslovakia[5] Nazi-Tyskland Vest-Tyskland | ||
| Gravlagt | Zell am See | ||
| Medlem av | Schutzstaffel Wiener akademische Burschenschaft Bruna Sudetia | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Offiserskors av Frans Josef-ordenen
Wilhelm-Exner-medaljen (1936)[6] Ritter-von-Gerstner Medal (1976) Car Engineer of the Century (1999) Honorary doctor of the Vienna Technical University (1916) Æresdoktor ved Stuttgarts universitet (1924) Wehrwirtschaftsführer Grashof Commemorative Medal (1939) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han ble i 1937 medlem av både NSDAP og SS (hvor han i 1942 fikk graden Oberführer). Han ble under andre verdenskrig tildelt SS-Ehrenring og Krigsfortjenestekorset.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Porsche ble født i Maffersdorf i den daværende østerrikske provinsen Böhmen innenfor dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn (nåværende Vratislavice i Tsjekkia). Han viste allerede ved ung alder stor interesse og forståelse for mekanikk.
Han studerte på kveldstid ved Den Kongelige Tekniske skole i Reichenberg, samtidig med at han på dagtid jobbet i sin fars verksted.
Ingeniør, bilpionér rediger
Takket være gode skussmål og et anbefalingsbrev fikk Porsche jobb hos Béla Egger Elektriske Selskap i Wien da han ble 18. I Wien snek han seg inn på universitetet etter jobb så ofte han fikk sjansen. Rent bortsett fra de forelesningene han hadde deltatt i, hadde Porsche ingen formell ingeniørutdannelse.
I løpet av de fem årene han var ansatt i Béla Egger, utviklet Porsche en elektrisk bilmotor.
.jpg)
I 1931 startet Porsche et eget konsulentfirma, Dr. Ing. h.c. F. Porsche GmbH Konstruktionsbüro für Motoren-, Fahrzeug-, Luftfahrzeug-, und Wasserfahrzeugbau, som designet biler på vegne av andre selskaper. Han begynte å konstruere en middelklassebil for bilselskapet Wanderer, men slet med økonomiske problemer helt til Adolf Hitler bestemte at alle i Tyskland skulle eie sin «egen bil eller traktor».[trenger referanse] Porsche fikk oppdraget og bygget prototyper for en «folkevogn» (Volkswagen). En helt ny by ved navn Autostadt ble konstruert for fabrikken. Denne byen eksisterer idag og heter Wolfsburg. Den ligger i Niedersachsen og er hovedsete for Volkswagen-konsernet. Porsche fikk royalties av Volkswagen for hver produserte folkevogn.
På denne tiden hadde Porsche også laget en del vellykkede racerbiler, men på grunn av den nye folkevognen og fabrikken overlot han dette arbeidet til sønnen sin, Ferry Porsche, og dette skulle senere resultere i sportsbilprodusenten Porsche. Fabrikken Porsche lanserte i 1963 Porsche 911, som skulle vise seg å bli verdens mest legendariske sportsbil. Modellen ble presentert i 1963 som 901, men fordi Peugeot hadde varemerke på «0» bestemte Porsche seg for å døpe den nye modellen 911, slik vi kjenner den idag. Etter 46 år er den fortsatt regnet som verdens mest legendariske sportsbil. 911 kom i en økonomiversjon i USA kalt 912, med kun 4 sylindret boxermotor, som ble en stor suksess.
Under andre verdenskrig designet og produserte Porsche panservogner for den tyske hæren, blant annet den kjente Tiger stridsvognen. Bedriftene han ledet nyttegjorde seg av tvangsarbeidere[trenger referanse].
Ved slutten av krigen trakk han seg resignert tilbake til sitt gods i Østerrike. Under et besøk i Baden-Baden, hvor han hadde blitt invitert av den franske industriministeren Marcel Paul Ende, ble han uventet arrestert etter initiativ fra den franske justisministeren Pierre-Henri Teitgen. Etter 20 måneders internering ble han satt fri uten å ha blitt dømt for noe. Franskmennenes behandling av Porsche er et kapittel Frankrike helst ser går i glemmeboken.
Franskmennene satte ham til å designe flere bilmodeller[trenger referanse], og Porsche designet blant annet Renaults 4CV. Det var på grunn av Porsche at denne bilen fikk motoren bak slik det er på den senere Porsche 911.
Sønnen Ferry Porsche hadde i mellomtiden for første gang utviklet en bil uten farens involvering, og Ferdinand Porsche erklærte seg svært fornøyd med Porsche 356/1, den første bilen som bar familienavnet Porsche. Porsche søkte banken om lån til å finansiere produksjonen av modellen 356, men fikk avslag. Porsche møtte betydelig etterspørsel og interesse rundt 356, spesielt fra USA, og valgte allikevel å igangsette produksjon. Om lag ti år senere sendte Porsche selv et brev til banken, hvor Porsche takket for at de fikk avslag på lånesøknaden. Avslaget gjorde at Porsche kunne starte produksjon med et minimum av gjeld, og grunnet den store suksessen med 356 i USA og Europa ble Porsche-konsernet raskt gjeldsfri. Banken derimot gikk glipp av betydelige inntekter.
I 1948 inngikk Porsche en avtale med Volkswagen-verket som la det finansielle grunnlaget for bilprodusenten Dr. Ing. h. c. F. Porsche KG i Stuttgart og holdingselskapet Porsche i Østerrike. Porsche takket nei til å designe Volkswagens biler i fremtiden. Noen uker etter at Porsche hadde besøkt Volkswagen-fabrikken for første gang etter krigsavslutningen fikk han et slag og døde senere.
Det var som konstruktør for Volkswagen at Porsche var ansvarlig for å utvikle en verdens mest kjente personbiler. Inntektene fra Volkswagen Boble gjorde det mulig for Porsche å starte sin egen fabrikk. I 2007 var rollene snudd om; da kjøpte Dr. Ing. h.c. F. Porsche GmbH opp tidligere storebror Volkswagen (negativ aksjemajoritet i første omgang) etter at EU bestemte at dette var i henhold til EUs lover. Det realiserte en drøm Porsche hadde jobbet for i om lag 30 år. Porsche varslet i begynnelsen av mars 2008 at de nå kommer til å kjøpe seg ytterligere opp i Volkswagen for å sikre kontroll over selskapet. VW kunne rapportere om rekordsalgstall for 2007. I 2009 hadde Porsche sikret seg kontroll over majoriteten av aksjene i VW-konsernet.
Referanser rediger
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000702, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 5822[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hoffmann und Campe, Ferdinand Piëch, «Auto. Biographie», side(r) 19, ISBN-10 3-455-09336-1, utgitt 2002[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.wilhelmexner.org[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Helge Dvorak: Biographisches Lexikon der Deutschen Burschenschaft. Band I: Politiker. Teilband 8: Supplement L–Z. Winter, Heidelberg 2014, ISBN 978-3-8253-6051-1, S. 159–161.
- Peter Müller: Ferdinand Porsche. Der Vater des Volkswagens. 4., unveränderte Neuauflage, Stocker, Graz/Stuttgart 1998, ISBN 3-7020-0826-8.
- Martin Pfundner: Austro Daimler und Steyr. Rivalen bis zur Fusion. Die frühen Jahre des Ferdinand Porsche. Böhlau, Wien 2007, ISBN 978-3-205-77639-0.
- (de) Klaus Parr: «Porsche, Ferdinand.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 638–640 (digitalisering).
- Ulrich Viehöver: Ferdinand Porsche. In: Hermann G. Abmayr (Hrsg.): Stuttgarter NS-Täter. Vom Mitläufer bis zum Massenmörder. Schmetterling-Verlag, Stuttgart 2009, ISBN 978-3-89657-136-6, S. 239–267.
- Porsche-Museum, Stuttgart: Ferdinand Porsche – Pionier des Hybridantriebs/Hybrid Automobile pioneer (deutsch/englisch). Edition Porsche-Museum/DuMont, Köln 2010, ISBN 978-3-8321-9322-5 oder ISBN 978-3-9812816-4-4.
- Wolfgang Graf: Österreichische SS-Generäle. Himmlers verlässliche Vasallen. Hermagoras-Verlag, Klagenfurt/Ljubljana/Wien 2012, ISBN 978-3-7086-0578-4, S. 378–387.
- Hans Mommsen, Manfred Grieger: Ferdinand Porsche und die Projektierung des Deutschen Volkswagens. In: Das Volkswagenwerk und seine Arbeiter im Dritten Reich. ECON Verlag, Düsseldorf 1996, ISBN 3-430-16785-X, S. 71–91.
- Reinhard Osteroth: Ferdinand Porsche – der Pionier und seine Welt. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 2004, ISBN 3-498-05036-2.
- Karl Ludvigsen: Ferdinand Porsche – Genesis des Genies; Straße, Rennen und Luftfahrtinnovation 1900 bis 1933. Delius Klasing, Bielefeld 2010, ISBN 978-3-7688-3188-8.
- Gunter Haug: Ferdinand Porsche – ein Mythos wird geboren. 2. Auflage. Historischer Roman. Landhege-Verlag, Schwaigern 2015, ISBN 978-3-943066-04-3.