Enghauk

art av haukefugler

Enghauk (Circus pygargus) er en rovfugl. Den ligner på myrhauken, men er mindre og slankere.

Enghauk
Enghaukhann, -hunn og -ungfugl
Nomenklatur
Circus pygargus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
enghauk
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
FamilieHaukefamilien
SlektCircus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: hede, dyrket mark
Utbredelse:
farge
Circus pygargus

Kjennetegn rediger

Størrelse: 39 – 45 cm. (omtrent som en kråke). Vingespennet er opptil 110 cm. Hunnen er større enn hannen. Vekt: ca. 240g (♂), ca. 325g (♀). Hannen er lys blågrå, vingespissene er svarte. Hannen har også en svart stripe på oversiden av vingen. Hunnen er brungrå, liksom ungfuglene, og begge kjønn har grå overgump. Undersiden er lysere, hos hunner og ungfugler med brune streker. Hannen har hvit underside med røde spetter.

Flukten er urolig og flagrende, omtrent som en forvokst terne. Under glideflukt har den høytstilte vinger.

Stemme rediger

Stemme fra https://web.archive.org/web/20070927224957/http://www.cserkesz.hu/~szazs/egyeb/madarhang/Circus.pygargus.mp3

Utbredelse og bestandsstatus rediger

Enghauken hekker ikke i Norge, men det er noen få enkeltobservasjoner på Sørlandet og på Jæren. Arten hekker i Sverige (først og fremst på Øland) og Danmark, men bestanden har gått tilbake i begge land, til ca. 20 par i Danmark (2010), ca. 30 par på Øland og 10-20 par i resten av Sverige inkludert Gotland[2]. I Finland hekker noen få par i den sørvestre delen[2]. Forøvrig finnes den sparsomt i midtre og sørlige Europa og i vestre deler av Asia. Den er en trekkfugl som overvintrer i midtre- og østlige deler av Afrika og i India. Bestanden er noe minkende, da moderne landbruk ødelegger dens naturlige hekkeområde.[1]

Arten finnes opprinnelig i: Afghanistan, Albania, Algerie, Andorra, Armenia, Østerrike, Aserbajdsjan, Belarus, Belgia, Benin, Bosnia-Hercegovina, Botswana, Bulgaria, Burkina Faso, Burundi, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Kina, Den demokratiske republikken Kongo, Elfenbenskysten, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Djibouti, Egypt, Eritrea, Estland, Etiopia, Finland, Frankrike, ,Gambia, Georgia, Tyskland, Ghana, Gibraltar, Hellas, Guinea, Guinea-Bissau, Ungarn, India, Iran, Irak, Israel, Italia, Jordan, Kasakhstan, Kenya, Kuwait, Kirgisistan, Latvia, Libanon, Lesotho, Liberia, Libya, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malawi, Maldivene, Mali, Malta, Mauritania, Moldova, Montenegro, Marokko, Mosambik, Namibia, Nepal, Nederland, Niger, Nigeria, Nord-Makedonia, Oman, Pakistan, Palestina, Polen, Portugal, Qatar, Romania, Russland, Rwanda, Saudi-Arabia, Senegal, Serbia, Sierra Leone, Slovakia, Slovenia, Somalia, Sør-Afrika, Sør-Sudan, Spania, Sri Lanka, Sudan, Swaziland, Sverige, Sveits, Syria, Tadsjikistan, Tanzania, Togo, Tunisia, Tyrkia, Turkmenistan, Uganda, Ukraina, De forente arabiske emirater, Storbritannia, Usbekistan, Vest-Sahara, Jemen, Zambia og Zimbabwe.[1]

Biotop rediger

Enghauken er avhengig av heder og dyrket mark.

Hekking rediger

Enghauken legger redet på bakken i gress og gresshøy vegetasjon, der den legger 4-5 nesten hvite egg i mai. Rugetiden er 27-30 dager. Redetiden er 35-40 dager.

Føde rediger

Føden er vesentlig smågnagere, småfugl, krypdyr, insekter og fugleegg.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c BirdLife International. 2016. Circus pygargus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22695405A93507030. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22695405A93507030.en. Downloaded on 24 June 2018.
  2. ^ a b «Artfakta från SLU Artdatabanken». artfakta.se. Besøkt 25. september 2020. 

Eksterne lenker rediger