Ella Margrethe von Cappeln (født 22. mai 1907 i Aalborg[1] i Danmark, død 11. mars 1969 i Gentofte) var en dansk katolsk nonne i St. Josefsøstrenes orden[2] som etter å ha forlatt ordenslivet ble en av de få kvinner som i den danske motstandsbevegelse under annen verdenskrig deltok i likvideringer.

Ella von Cappeln
Født22. mai 1907Rediger på Wikidata
Død11. mars 1969Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseNonne Rediger på Wikidata
NasjonalitetDanmark

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Elle von Cappeln var datter av grosserer Johan Laurits Conrad von Cappeln og hustruen Margrethe.

Hun ble nonne da hun var 21 år gammel og var i mer enn ti år i klostre i Frankrike og Belgia. Familien flyttet til Hellerup, og da hun kom tilbake til det okkuperte Danmark i 1940, fikk hun en leilighet i foreldrenes store villa.[3]

Annen verdenskrig rediger

Noe tyder på at hun før hjemkomsten til Danmark hadde avtalt oppgaver i samarbeide med det britiske SOE: Special Operations Executive, som oppbygde kontaktnett i besatte land. I okkupasjonstiden arbeidet hun som massør (fysioterapeut) hos to leger på Christianshavn i København. Der var det mange som gikk inn og ut, og klinikken ble dermed et egnet kontaktpunkt for motstandsfolk.[4]

Motstandsgruppen Holger Danske hadde ettersøkt den norskfødte angiverske syersken Hedvig Delbo. Den 9. mars 1944 ble hun likvidert. Ella von Cappeln hadde hjulpet to HD-kamerater med å få adgang til fru Delbos leilighet.[5]

Motstandbevegelsens fremste hit-mann «Flammen» fikk så ordre om å likvidere redaktør, Abwehr-major og SS-Standartenführer Ernst Hubert Eberhard Horst Gilbert fra Skandinavisk Telegrambureau på Sortedamsdosseringen 29. «Flammen» måtte imidlertid til Jylland, og overlot oppgaven til Ella von Cappeln og hennes gruppe. Gilbert, som var klar over at han var i risikogruppen, var forsiktig, men takket være at Ella von Cappeln insisterte på personlig å overrekke redaktøren en stor bukett roser, lyktes det hende at få ham til å komme til entredøren. Hun skjøt ham to ganger med den pistol hun hadde skjult i buketten, og hennes gruppeleder Svend Jensen traff også Gilbert med to skudd.[6] Drapet fant sted 14. oktober 1944. Han døde en måned senere.

Gestapo fant etterhvert ut hva hun drev med. Ved nyttårsskiftet 1944-45 truet Gestapo hennes foreldre med å sprenge villaen deres i luften, hvis deres eldste datter fortsatte med de illegale aktiviteter.

Hun måtte komme seg i sikkerhet, og flyktet over Øresund. Gun ankom Skanör 11. januar 1945. Hun fikk først bosette seg i Lund og så i Stockholm.[7]

Etterkrigstiden rediger

Etter befrielsen fortsatte Ella von Cappeln som fysioterapeut på klinikken på Christianshavn. Flere av hennes folk ble etter krigen anklaget for tyveri og mord. Hun ble selv kortvarig anholdt, men løslatt uten at det ble reist siktelse.[8]

Referanser rediger

  1. ^ «Kvinde i Modstandsbevægelsen». Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  2. ^ «Kvinde i Modstandsbevægelsen». Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  3. ^ «Kvinde i Modstandsbevægelsen». Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  4. ^ «Kvinde i Modstandsbevægelsen». Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  5. ^ «Kvinde i Modstandsbevægelsen». Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  6. ^ «Kvinde i Modstandsbevægelsen». Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  7. ^ «Kvinde i Modstandsbevægelsen». Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  8. ^ «Kvinde i Modstandsbevægelsen». Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 

Eksterne lenker rediger