Ekte ormeslanger

krypdyrfamilie

Ekte ormeslanger er en familie av små slanger. De er i likhet med andre ormeslanger tilpasset et underjordisk liv, og de fleste artene lever av maur og termitter.

Ekte ormeslanger
Rhinotyphlops lalandei
Nomenklatur
Typhlopidae
Merrem, 1820
Populærnavn
ekte ormeslanger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
GruppeOrmeslanger
Økologi
Antall arter: 265
Habitat: gravende
Utbredelse: de fleste varme strøk
Inndelt i

Gruppen kjennetegnes ved overkjeven er bevegelig og har tenner, mens underkjeven mangler tenner. Den eneste resten av bekkenet er to små bein på hver side inne i kroppen. Lengden varierer fra 15–100 cm, men de fleste artene er 20–50 cm. Fargen kan være lyserød, gul, brun eller svart. De kan være ensfarget, eller ha flekker, langsgående striper eller tverrbånd i en lysere eller mørkere farge. De minste artene er slanke, men noen av de større artene kan ha en kraftigere kroppsform.

En finner dem nede i bakken, under steiner, i hiet til pattedyr, og i termittuer. Etter kraftig regn kan de vise seg oppe på marka, mens de i tørre perioder følger fuktigheten nedover i jordsmonnet. De er eggleggende, og hunnene legger 2–10 svært avlange egg.

De lever i forskjellige naturtyper fra tropisk regnskog til busksteppe. Utbredelsen omfatter tropiske deler av Sør- og Mellom-Amerika nordover til Mexico, Florida og Bahamas; Afrika sør for Sahara, inkludert Madagaskar, Komorene, Sokotra og øyene i Guineabukta; Egypt og Sørøst-Europa (Typhlops vermicularis); sørlige deler av Asia, inkludert Andamanene, Kokosøyene og den sørøstasiatiske øyverden; mange av øyene i Stillehavet; og Australia. I tillegg har blomsterpotteslangen (Ramphotyphlops braminus) spredt seg med ufrivillig menneskelig hjelp til store deler av verden.

Tidligere ble de ekte ormeslangene fordelt på tre slekter Typhlops, Ramphotyphlops og Rhinotyphlops, men Typhlops er nå blitt splittet opp. Ramphotyphlops, Acutotyphlops og Austrotyphlops skiller seg fra alle andre skjellkrypdyr ved å ha en hemipenis som ikke vrenges ut, men som i stedet kveiles opp som en korketrekker. Disse slangene har også et par sekker ved kloakkåpningen med ukjent funksjon. Det kan tenkes at også Cyclotyphlops har disse bygningstrekkene, men det eneste kjente eksemplaret er en hunn.

Litteratur rediger

  • Arne Semb-Johansson (redaktør) og Ragnar Frislid (oversetter) Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr, J.W. Cappelens Forlag as 1987, ISBN 82-525-1914-8 (originalens tittel Reptiles and Amphibians i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford 1986)
  • N.B. Ananjeva; m.fl. (2006). The Reptiles of Northern Eurasia: Taxonomic Diversity, Distribution, Conservation Status. Sofia: Pensoft Publishers. s. 118–120. ISBN 978-954-642-269-9. 

Eksterne lenker rediger