Tropisk regnskog

Den tropiske regnskogen er et av de store biomene på landjorda. Den strekker seg i et belte langs ekvator, og har særlig stor utbredelse i Sør-Amerika; noe mindre i Afrika og Sørøst-Asia. De landa som har mest tropisk regnskog er Brasil, Kongo, Indonesia, Malaysia og Peru.

Tropisk regnskog på Fatu Hiva i Fransk Polynesia

Utbredelse av tropisk regnskog.

Ved snauhogst og omdanning til jordbruksland blir området utsatt for utvasking av næringsstoffer, og kan på kort tid gå fra høyproduktivt område til skrinn steppe.

Den tropiske regnskogen er det eldste og mest artsrike biomet på jorda. En kan regne med at økosystemene har utvikla seg over en periode på 60 mill. år. Artene i regnskogen er dårlig utforsket, men overslag sier at regnskogen huser over halvparten av jordas arter.^{[trenger referanse]}

De tropiske skogene har fått utvikle seg uten avbrudd i mye lengre tid enn andre økosystemer, rundt 50–60 millioner år. Dette er årsaken til at de er svært kompliserte, artene er avhengige av hverandre og miljøet på en relativt intrikat måte. Økosystemene i regnskogen har vist seg å være svært følsomme for inngrep, for eksempel hugst.

Klima

Nedbøren er jevn gjennom hele året og ligger på over 2000 mm; tørreste måned har ikke under 120 mm. Døgnmiddeltemperaturen ligger på ca. 27° og skifter lite gjennom året.

Et typisk døgn

Været i et typisk døgn i regnskogen kan være slik:

• – 06:00 Soloppgang, regnskogen ligger i tåke (ca. 20 ℃)
• – 06:00 – 10:00 Kraftig vannfordampning (20–25 ℃)
• – 10:00 – 13:30 Store skyer bygger seg opp og dekker solen (ca. 28 ℃)
• – 13:30 – 17:00 Kraftige regnskyll med tordenbyger (ca. 30 ℃)
• – 17:00 – 18:00 Solen skinner igjen (ca. 28 ℃)
• – 18:00 Solnedgang (ca. 26 ℃)
• – 18:00 – 06:00 Oppholdsvær, svært mørkt (ca. 23–20 ℃)

Jordsmonn

Jordsmonnet er av laterittypen, og er sterkt utvasket og næringsfattig. Næringsstoffene i den tropiske regnskogen er bundet i levende og dødt plantemateriale. Omdanningen går hurtig, da det nesten ikke dannes strøsjikt på skogbunnen. På grunn av den raske stoffomsetningen er den tropiske regnskogen av de mest produktive på jorda.^{[trenger referanse]}

Vegetasjon

Hengebro i Santa Elena, Costa Rica.

Vegetasjonen er prega av et stort antall høyvokste, eviggrønne treslag, ofte flere hundre arter pr. km². De fleste trærne har en høyde på 25-35 m, og kronetaket er tett og slipper lite lys gjennom. Gjennom det tette kronetaket stikker særskilt høye trær med en overhøyde på 45-50 m opp. Treslag som teak, mahogni, og ibenholt vokser i den tropiske regnskogen.

På grunn av lysforholdene er busk- og feltsjiktet lite utvikla, men det finnes en mengde epifytter og klatreplanter (lianer). De fleste trær og større planter har læraktige, mørkegrønne blad.

Floraen av nedbrytere er særlig rik, og består blant annet av et stort antall mykorrhizasopper.

Fauna

Også faunaen er mer artsrik enn i noe annet biom. I trekronene lever et stort antall fugler og insekter. Under dette fins et rikt utvalg av aper, dovendyr og mindre rovdyr som lever i trærne. Dyrelivet på bakken er noe mindre variert, og teller arter av gnagere, villsvin, maurslukere og små antiloper.

Regnskogen som en ressurs

Regnskoger gir basismat som mais, ris, banan og sukkerrør. I tillegg har omtrent 25 % av all medisin sitt opphav fra regnskoger. En forventer at det fortsatt er mange uoppdagede arter som kan utnyttes til medisin og andre formål. I moderne tid reduseres regnskogene stadig.

Galleri

• 
  Regnskog på øya Barro Colorado, Panama.
• 
  Ulike frukter fra regnskog i Panama.
• 
  Fra bredden av Amazonas.

Se også

• Tropisk lauvfellende skog

Litteratur

• Molles, Manuel C. Jr. og Simon, Anna Sher (2019). Ecology: Consepts and applications (8 utg.). New York, NY: McGraw-Hill Education. ISBN 978-1-259-88005-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Fimreite, Norvald (1997). Innføring i økologi. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147852.