Dmitrij Trepov

russisk politiker

Dmitrij Fjodorovitsj Trepov (russisk: Дмитрий Фёдорович Трепов, født 2. desemberjul./ 14. desember 1855greg., død 2. septemberjul./ 15. september 1906greg.) var en russisk general.

Dmitrij Trepov
Født14. des. 1855Rediger på Wikidata
Død15. sep. 1906Rediger på Wikidata (50 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedPasjekorpset
FarFjodor Trepov
MorVera Vasiljevna Lukasjevitsj
SøskenAleksandr Trepov
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtPeterhof
Utmerkelser
9 oppføringer
1. klasse av Sankta Annas orden
2. klasse av Sankta Annas orden
3. klasse av Sankta Annas orden
4. klasse av Sankta Annas orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
4. klasse av Sankt Vladimirs orden
3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
3. klasse av Sankt Vladimirs orden

Liv og virke rediger

Han var sønn av generalen Fjodor Fjodorovitsj Trepov og Vera Lukasevitsj.

En av hans brødre var Aleksandr Trepov, som var statsminister i keiserdømmet Russland fra 23. november 1916 til 9. januar 1917. En annen bror var Fjodor Fjodorovitsj Trepov d.y., og en tredje bror var Vladimir Fjodorovitsj Trepov. Også Fjodor d.y. og Vladimir hadde fremstående stillinger i statsapparatet mens Nikolai II satt som keiser i Russland.

Trepov var sønn av politimester Fjodor Trepov i St. Petersburg som i 1878 ble utsatt for Vera Zasulitsjs attentat. Han ble utdannet ved Pasjekorpset.

Han deltok under Josif Gurko i den russisk-tyrkiske krig i 1877 og ble i 1896 utnevnt til politimester i Moskva, der han ble svært upopulær på grunn av sitt strenge og vilkårlige stil.[trenger referanse]

I 1905 ble Trepov utnevnt til øverstkommanderende i den russisk-japanske krig, men avslo dette.[trenger referanse] Han ble da generalguvernør i St. Petersburg med ekstraordinære fullmakter og til innenriksministerens adjoint.[trenger referanse] Under gatekampene Den blodige søndagen ble han beryktet for sin hensynsløshet.[trenger referanse] Samme år ble han utsatt han for et attentat, som i stedet dødelig såret general Sergej Kozlov.

Kort deretter døde han plutselig. Mistankene om selvmord ble bilagt ved obduksjonen.[1]

Referanser rediger