Den russisk-japanske krig

Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria. Krigen startet i februar 1904 og ble avsluttet i september året etter. Kampene til lands ble særlig utkjempet om byen Port Arthur (nåværende Lüshunkou) og Liaodonghalvøya samt jernbanen fra havnen til Harbin. Til sjøs sto det viktigste slaget i Tsushimastredet i mai 1905.

Den russisk-japanske krig
Dato8. februar 1904 -
5. september 1905
StedMandsjuria og Gulehavet
ResultatJapansk seier
Territoriale
endringer
Russland tilbakeleverte Mandsjuria til Kina, men Japan fikk leie Liaodong
Japan fikk sørlige halvdel av Sakhalin
Japan fikk kontroll over Korea
Stridende parter
Japans flagg JapanRusslands flagg Det russiske keiserriket
Kommandanter og ledere
Japans flagg Keiser Mutsuhito
Japans flagg Oyama Iwao
Japans flagg Togo Heihachiro
Russlands flagg Tsar Nikolaj II
Russlands flagg Aleksej Kuropatkin
Russlands flagg Stepan Makarov
Styrker
400 000500 000
Tap
107 591134 817 døde eller krigsfanger
170 000 savnede

Russland ble påført en rekke nederlag i konflikten og måtte gi Japan en rekke innrømmelser ved fredsslutningen, bl.a. kontrollen over Korea. Internasjonalt vakte det stor oppsikt at en asiatisk nasjon, Japan, klarte å slå Russland.

Bakgrunn og opptakt rediger

I slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet kappet flere vestlige land om innflytelse, handel og landområder i Østasia samtidig som Japan strebet etter å bli moderne stormakt. Japans beliggenhet gjorde at landet fokuserte på Chosondynastiets Korea og Qing-dynastiets nordlige Kina, noe som førte til interessekonflikter med nabolandet Russland. Den japanske anstrengelse for å okkupere Korea førte til første sino-japanske krig. Japans seier over Kina førte til Shimonosekitraktaten den 17. april 1895 der Kina oppgav sine interesser i Korea, og dessuten avstod Taiwan og Port Arthur. Tre vestlige stormakter (Russland, Tyskland og Frankrike) presset ved Trippelintervensjonen den 23. april 1895 Japan til å gi opp Port Arthur, og russerne forhandlet i 1898 med Kina seg til en 25-årig avtale om marinebasen der. På samme tid forsøkte japanske tropper å overta Korea, som hadde en forsvarspakt med Russland. Russiske styrker okkuperte størstedelen av Mandsjuria og deler av Korea.

Japan sendte, etter å ha mislykkes med å forhandle frem en fordelaktig avtale med Russland, et ultimatum den 31. desember 1903, og avbrøt de diplomatiske forbindelser den 6. februar 1904, men begynte å angripe den russiske flåte ved Port Arthur tre timer før ultimatumet var mottatt av den russiske regjering. Begge parter erklærte hverandre krig den 10. februar.

Forløp rediger

Port Arthur hadde vært okkupert av russerne siden 1898 og var en av hovedbasene for den russiske marinen i området, og krigen ble innledet ved et japansk torpedoangrep om natten til 8. februar. Byen ble deretter beleiret. Med dette som utgangspunkt, gikk japanerne i land ved Incheon i Korea og okkuperte først Seoul og deretter resten av landet. I april stod japanerne ved Yalu-elven og var klare til å rykke inn i det russisk okkuperte Mansjuria.

Den russiske strategien var å kjøpe tid, og vente på forsyningen som skulle komme med Den transsibirske jernbanen. Men i mai gikk japanerne til angrep og hadde en rekke seire utover i måneden.

Det siste store slaget var et sjøslag i stredet mellom Korea og Japan, kalt slaget ved Tsushima 27.-28. mai 1905.

Fredsslutning, følger rediger

Etter slaget ved Port Arthur og de russiske nederlag ved Mukden i februar/mars 1905 og ved Tsushima i mai 1905 tok tsaren imot et meglingstilbud fra den amerikanske president Theodore Roosevelt. Den 5. september 1905 ble Portsmouthavtalen undertegnet på marinebasen i Portsmouth i USA av Theodore Roosevelt som fikk Nobels fredspris i 1906 for dette arbeidet.

Krigens utfall første til en omfattende endring av maktbalansen i Øst-Asia, og åpnet på lengre sikt for senere japansk ekspansjon.

Russland oppgav Liaoyang og Port Arthur, avstod den sørlige halvdel av øya Sakhalin til Japan, og trakk seg ut av Mandsjuria. Korea forble dermed ubestridt i Japans interessesfære.

Den russiske forhandler Sergej Juljevitsj Witte hadde med dette egentlig klart å hale i land relativt milde fredsbetingelser. De japanske forhandlerne klarte for eksempel ikke å drive gjennom krigsskadeserstatning og overtakelse av hele Sakhalin. Mange japanere oppfattet forhandlingsresultatet for ynkelig og skammelig, og dette utløste Hibiya-urolighetene i Japan, med 17 døde og mer enn 1.000 sårende.

I videre forstand bidro det ydmykende russiske nederlaget til den interne spenningen og misnøyen med tsar-styret i Russland, og ledet fram til 1905-revolusjonen. Dette førte til at tsar Nikolaj 2 fikk en enda mer svekket posisjon ved fredsforhandlingene, da han måtte konsentrere seg om de interne forholdene.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger