Det øst-antarktiske skjold
Det øst-antarktiske skjold, også kjent som det tidligere kontinentet Øst-Antarktika, er en kraton som utgjør den stabile grunnfjellstammen og den overveiende delen av kontinentet vi kjenner som Antarktis. Grensen mot det langt mindre Vest-Antarktis går langs de Trans-antarktiske fjellene fra Weddellhavet til Rossisen og Rosshavet. Skjoldet ligger dermed øst på kontinentet i hele området sør for Afrika og Indiahavet.
Paleogeografi rediger
For 2,1 milliarder år siden brakk superkontinentet Kenorland opp og Øst-Antarktika-kratonen inngikk i det mindre superkontinentet Nena sammen med Baltica og Arktika. Nena disintegrerte for 1,8 milliarder år siden, og først i tidlig paleozoikum slo Øst-Antarktika seg sammen med superkontinentet Gondwana. Omkring 580 millioner år siden støtte kratonene Kongo, Kalahari og India inn i det øst-antarktiske skjoldet og forårsaket Kuunga-fjellkjedefoldingen fram til 515 millioner år siden. Dette skapte høye fjell i dagens vestre Antarktis (bl.a norsk sektor) og Sør-Afrika (Drakensberg).
Funn av fossiler av bregnearten Glossopteris langs kanten av Øst-Antarktika og i Afrika, Sør-Amerika, India og Australia vitner om at dette kontinentet var sammenhengende. Oppbrekkingen av Gondwana i mesozoikum førte til at Øst-Antarktika en stund hang sammen med Australia og India i Øst-Gondwana gjennom trias. Fra sen trias, om lag 200 millioner år siden, er dette østlige delkontinentet påvist blant annet ved distribusjonen av artene i sydbøkfamilien (Nothofagus), som har utbredelse i Australia, New Zealand, og Chile, samt av familien Proteaceae som vokser på de samme stedene samt Sør-Afrika. Snart ble Øst-Antarktika helt adskilt fra de andre kontinentale massene. I det etterfølgende støtte de vest-antarktiske terranene inn i Øst-Antarktika og dannet sammen det nye kontinentet Antarktis slik vi kjenner det idag. Men først mye senere, for 65 millioner år siden, ble den Transantarktiske fjellkjeden langs kanten av kratonen (fra Wedelhavet til Rossisen) dannet.