Wikipedia

Dendrocygna

slekt av andefugl

Dendrocygna (treender) er en slekt i andefamilien (Anatidae) som inngår i underfamilien av plystreender (Dendrocygninae). Slekten teller åtte arter, som alle gir fra seg en karakteristisk plystrelyd når de flyr (noen også når de eter). Seks av artene er monotypiske, mens to består av henholdsvis to og tre taxa.

Dendrocygna
Rødnebbplystreand (D. autumnalis)
Nomenklatur
Dendrocygna
Swainson, 1837
Populærnavn
(treender,
tresvaner)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
UnderfamiliePlystreender
Økologi
Antall arter: 8
Habitat: akvatisk, våtmarksområder
Utbredelse: tropiske og subtropiske deler av jordkloden
Inndelt i

Etymologi rediger

 
Treender har et andelignende nebb, men ligner forøvrig mer på små gjess
(Palmeplystreand, D. arborea)
 
Den minste av treendene veier kun 450–600 g og er altså betydelig mindre enn mange ender, men den ligner like fullt mer på gjess
(Småplystreand, D. javanica)

Det vitenskapelige navnet på denne slekten (Dendrocygna) er satt sammen av de to greske uttrykkene dendron (δενδρον) og cygnus. Førstnevnte betyr tre, mens sistnevnte betyr svane. Dendrocygna kan således altså oversettes som tresvaner, men det er mer vanlig å kalle fuglene i denne slekten treender. Årsaken til det vitenskapelige navnet er trolig at disse fuglene har for vane å vagle seg på greiner.[1]

Biologi rediger

Treender minner mer om små gjess (Anserini) enn ender (Anatinae), men nebbet ligner mer på endenes og har pusteåpninger som sitter nær basen av overnebbet. Kroppen er mer smekker og langstrakt enn hos tradisjonelle ender, men de er fysisk ganske mye mindre enn tradisjonelle gjess. Artene i denne gruppa har evnen til å vagle seg i trær, noe som er opphavet til benevnelsene treender og tresvaner. Føttene er forlenget og tærne er lange, og de strekker seg lenger enn svømmehuden mellom dem. Artene har også forlenget baktå. Klørne er også lange og slanke og svakt kurvet (buet). Hunnene blir gjennomgående noe større enn hannene, men det er svært liten forskjell mellom kjønnene. Det gjelder også for fjærdrakten.[2]

Artene er i hovedsak utbredt i våtmarksområder i tropiske, subtropiske og (på den sørlige halvkule) varmere tempererte strøk. Fuglene varierer i størrelse, fra den minste arten som veier cirka 450–600 g, til den største der hunnen kan veie opp mot 1 400 g.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).
  2. ^ a b c Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dendrocygna&oldid=19957118»