Den fransk-flamske skolen
Den fransk-flamske skolen (eller Den nederlandske skole) er en musikkhistorisk betegnelse for tiden mellom 1420 og 1600. Skolens musikkhistoriske betydning ligger i utviklingen av polyfonien og kontrapunktikken som Giovanni Pierluigi da Palestrina perfeksjonerte.
Den fransk-flamske tidsalderen begynte med at tersen og seksten ble godkjent som et konsonant intervall, en endring framfor alt hjulpet fram av John Dunstaple og fauxbourdonteknikken.
Den fransk-flamske skolen blir gjerne delt opp i fem perioder for å hjelpe til med beskrivelsen av periodenes særtrekk, men i virkeligheten flyter periodene jevnt over i hverandre uten store brudd.
Retninger innen den fransk-flamske skolen rediger
ca. 1420-1450 rediger
Perioden kalles gjerne Den burgundiske skolen. Det burgundiske rike var på 1400-tallet et av de mektigste og mest stabile i et Vest-Europa som ellers var preget av hundreårskrigen. Her samlet tidens beste og mest kreative musikere og komponister seg med Guillaume Dufay som den første store renessansekomponist.
De burgundiske komponistenes stil var en reaksjon mot den overdrevent komplekse og manierte stil som kjennetegnet musikkstilen Ars subtilior sist på 1300-tallet. Nå ble stilen klarere og mer flytende, en populær genre var for eksempel flerstemmige kjærlighetssanger. Messene blir en egen musikkform, og firstemmighet er normen.
ca. 1450-1480 rediger
Det ble nå utviklet en mer kompleks, kontrapunktisk stil med variert tekstur og bruk av kanon.
ca. 1480-1520 rediger
På denne tiden forsøkte man å oppnå likeverdighet mellom alle stemmene. Det var tett kontakt mellom det flamske området og Italia, og mange musikere reiste til Italia slik at det oppsto en forbindelse mellom den nederlandske kunsten og de italienske folkesangformene Laudi og Frottola.
ca. 1520-1550 rediger
Fra og med nå var det en ganske restriktiv bruk av dissonanser, og normen var fem- eller seksstemmighet. Cantus firmus mistet sin betydning. Parodimessen oppsto.
ca. 1550-1600 rediger
På midten av 1500-tallet oppsto mange ulike stilarter og «skoler». En av de mest berømte komponistene fra den sene renessansen er Palestrina som tilhørte den romerske skole og som fikk stor betydning for utviklingen av den romersk-katolske kirkemusiken med sine ca. 700 verker, deriblant 104 messer og 250 motetter.
Tidslinje for komponister i den fransk-flamske skole rediger
Noen musikkformer rediger
Kilder rediger
- Om renessansemessen (tysk)
- Parodimesse (dansk)