Deccan Airways var et indisk flyselskap i staten Hyderabad. Deccan er betegnelse for den sørlige del av India. Selskapet ble etablert i 1945 og foretok sin første flyging i juli året etter.[1] Selskapet hadde Begumpet lufthavn ved hovedstaden Hyderabad som knutepunkt. Hyderabad var den eneste fyrstestaten i India som etablerte sitt eget flyselskap.

Reisedokument fra 1952

Den første flygingen gikk 1. juli 1946 til Bangalore med et lett tomotors fly som tok fem passasjerer. Ruten ble senere trafikkert med de Havilland Rapide, som så ble erstattet av Dakota-fly.[2] Deccan Airways skaffet seg en flåte på tolv Dakota-maskiner.[3] Selskapet fløy i 1947 rutene Madras–Hyderabad–NagpurBhopalDelhi, Hyderabad–Bombay og Hyderabad–Bangalore. Deccan Airways samarbeidet med Mistry Airways, Air India, Airways India og Ceylon Airways om videre forbindelser innad i India og til Ceylon. Fra januar til september 1947 fraktet Deccan Airways 20 630 passasjerer, 173 tonn frakt og 16 tonn post.[4] I 1948 begynte Indias første kvinnelige sivile pilot å føre fly for Deccan Airways.[1]

Deccan Airways ble i 1953 nasjonalisert og slått sammen med sju andre flyselskaper til Indian Airlines og Air India International.[1] Personell fra Deccan Airways bidro til etableringen av Pakistan International Airlines, som fikk uniformer for kabinpersonellet i en uforming inspirert av den Deccan Airways hadde benyttet.[5]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c Maushumi Chakravarty: 100 Years of Civil Aviation in India - Milestones, Press Information Bureau, Government of India.
  2. ^ «Short Survey of Deccan Airlines»], Hyderabad Government Bulletin on Economic Affairs, juni 1948, s. 686–687. Digitalisert dokument tilgjengelig fra Archive.org.
  3. ^ «Begumpet Airport on way to oblivion», NDTV, 15. mars 2008.
  4. ^ «Transport», Hyderabad Government Bulletin on Economic Affairs, desember, 1948, s. 804. Digitalisert dokument tilgjengelig fra Archive.org.
  5. ^ Karen Isaksen Leonard: Locating home. India's Hyderabadis abroad, Stanford: Stanford University Press, 2007, s. 59.