Douglas DC-3
Douglas DC-3 – Douglas Dakota eller C-47 er et av verdens mest produserte transportfly. Prototypen fløy første gang den 22. desember 1935. Flyet ble utviklet av Douglas Aircraft Corporation og er en videreutvikling av DC-2 som er et passasjer- og postfly.
| Douglas DC-3 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Kort- og mellomdistanse passasjerfly | ||
| Produsent | Douglas | ||
| Produsert | 1935-1946 | ||
| Passasjerer | 21-32 | ||
| Mannskap | 3-5 | ||
| Utviklet fra | Douglas DC-2 | ||
| Varianter | Douglas C-47 Skytrain / C-53 Showa L2D Lisunov Li-2 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 19,65 m | ||
| Høyde | 6,16 m | ||
| Vingespenn | 28,96 m | ||
| Vingeareal | 91,70 m² | ||
| Egenvekt | 7.967 kg | ||
| Vekt (lastet) | 12.500 kg | ||
| Motorer | 2 × Pratt & Whitney Twin Wasp S1C3G | ||
| Topphastighet | 370 km/t | ||
| Marsjfart | 274 km/t | ||
| 7.315 m | |||
| Rekkevidde | 1.650 km | ||
| Klatrefart | 344 m/min | ||
Historie rediger
.JPG)
Flyet kom første gang til Skandinavia da det svenske ABA kjøpte flyet i 1937 for å sette det inn på sine internasjonale ruter.
Det var under den andre verdenskrigen at flyet virkelig ble kjent som DC-3 da behovet for rask lufttransport økte voldsomt og den amerikanske hærens luftforsvar USAAF rekvirerte nesten alle sivile DC-3-fly og alle fly som var i produksjon på bestilling fra sivile selskaper. En militær versjon med større dør for lasting av militære kjøretøyer og med forsterket gulv, forsterkede vinger og en øket lastekapasitet fikk betegnelsen C-47. Det var denne utgaven som ble produsert i flest eksemplarer. Den militære passasjerversjonen fikk betegnelsen C-53. Det britiske flyvåpen RAF og det kanadiske RCAF gav flyet betegnelsen «Dakota».
Alle disse variantene av DC-3 ble brukt av de allierte på samtlige krigsskueplasser under andre verdenskrig. Det ble også brukt av Japan som før krigen hadde fått lisens til å bygge flyet, og hadde gitt det navnet Showa L2D. I Sovjet ble flyet lisensprodusert, men med russiske motorer i stedet for de amerikanske Pratt & Whitneyene, og fikk betegnelsen Lisunov Li-2. Senere granskning i sovjetiske arkiver viser at det er blitt produsert mellom 7 000 og 8 000 Li-2.
Under invasjonen i Normandie den 6. juni 1944 ble C- 47 brukt til å slepe lasteglideflyet Airspeed Horsa. En C-47 kunne om nødvendig slepe opp til tre fullastede glidefly samtidig.
Totalt ble det produsert 455 sivile DC-3 og ytterligere 10 174 i forskjellige militære utgaver i USA, og ved krigens slutt i 1945 var ca. 1 000 planlagt bygget. Disse ble ferdigstilt i sivil versjon.
Eksakt antall DC-3 i alle varianter, inklusive de russisk- og japanskebygde versjonene, er i en artikkel i Airliner World for juni 2007 oppgitt til 16 079.
Bruk i Norge rediger
Etter krigen ble et stort antall DC-3 lagt ut for salg til sivile flyselskaper.
Også norsk luftfart benyttet DC-3 lenge. Både Det norske Luftfartsselskap (som senere ble en del av SAS), Braathens SAFE, Widerøes flyveselskap og Fred. Olsens flyselskap brukte DC-3-ere på 1940- og 50-tallet.[trenger referanse] Siste operatør av DC-3 i Norge var Bergen Air transport på Sola, som benyttet flyet i 1972 og 1973. Siste tur i ervervsmessig luftfart i Norge fant sted 12. desember 1973 fra Sola til East Midland og retur.[trenger referanse] Flyet ble i 1974 solgt til USA/Canada.
RCAFs C-47 Dakota ODM-F (KN413) styrtet 18. desember 1945 i Voksenkollen ved Oslo. Sytten av de nitten ombord omkom.
Hurum-ulykken var en flyulykke som inntraff da et Douglas C-47A-25-DK fly PH-TFA fra flyselskapet Aero Holland den 20. november 1949 kl. 16.56 under innflyvning til Fornebu lufthavn krasjet i skogen på Hurum. Ombord var 31 jødiske barn og en besetning på fire. Samtlige ombord med unntak av ett av barna omkom i ulykken.
Norskregistrerte DC-3 rediger
DC-3 i Norges luftfartøyregister:[1]
- LN-TVA
- LN-PAS Norse Carrier
- LN-SUK Bilde
- LN-WND
- LN-IAF Fridtjof Viking
- LN-IAG Guttorm Viking
- LN-IAH Hallvard Viking
- LN-IAI DNL: Nordis – SAS: Einar Viking
- LN-IAK DNL: Nordkyn – SAS: Knut Viking
- LN-IAL DNL: Nordlys – SAS: Erling Viking
- LN-IAM DNL: Nordvard – SAS: Gudmund Viking
- LN-IAN Gunnar Viking
- LN-IAO Arve Viking
- LN-IAP DNL: Nordpol – SAS: Halfdan Viking
- LN-IAR Roald Viking
- LN-IAS Steinar Viking
- LN-IAT Terje Viking
- LN-LMR[3]
- LN-IAS
- LN-LMK (2)
- LN-LMR
- LN-NAB
- LN-NAD (Forulykket i Drangedal den 5. mai 1952)
- LN-NAE (Forulykket i Departement Landes, Frankrike, den 2. april 1952)[4]
- LN-RTW
- LN-KLV
- LN-RTE
- LN-RTO
- SE-BSN
- LN-LMR
- LN-LMK (1)
- LN-PAS (overtatt fra Braathens)
- LN-RTA
- LN-RTE
.jpg)
- LN-LMK (2)
- LN-LMP
- LN-IAS
- LN-IAK
Museums- og veteranfly rediger
- Forsvarets flysamling, Gardermoen har én C-47 i sine samlinger.
- Foreningen Dakota Norway har én flyvedyktig DC-3 (opprinnelig bygget som C-53 med slepekrok).
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Jennifer M. Gradidge: The Douglas DC-1/DC-2/DC-3: The First Seventy Years, Volumes One and Two. Tonbridge, Kent, UK: Air-Britain (Historians) Ltd., 2006, ISBN 0-85130-332-3, s. 205.
- ^ Åke Hall: Luftens Vikingar – en bok om SAS alla flygplan. Air Historic Research, Nässjö 2002, ISBN 91-973892-3-4, s. 40–48.
- ^ Jennifer M. Gradidge: The Douglas DC-1/DC-2/DC-3: The First Seventy Years, Volumes One and Two. Tonbridge, Kent, UK: Air-Britain (Historians) Ltd., 2006, ISBN 0-85130-332-3, s. 480.
- ^ DC-3 LN-NAE, Aviation Safety Network, läst 21. November 2020.
Eksterne lenker rediger
- Dakota Norway
- Video, DC-3. Flyet som forandret verden[1]