Daniel Rantzau (født 1529 på godset Deutsch-Nienhof i Westensee, død 11. november 1569 ved Varberg) var en dansk feltherre.

Daniel Rantzau
Født1529[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Westensee
Død11. nov. 1569[3]Rediger på Wikidata
Warberg
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
SøskenPeter Rantzau
NasjonalitetDanmark[5]

Daniel Rantzaus epitafium i Sankt Katarinakirken, Westensee

Biografi rediger

Han studerte ved universitetet i Wittenberg og gikk deretter i tjeneste hos hertug Adolf I. av Slesvig-Holsten-Gottorp i 1547, ved Karl Vs hoff. I fem år kjempet han i Italia under dennes fane.

Han gikk over i dansk tjeneste under Frederik IIs planlegging av Den nordiske sjuårskrigen mot Sverige. Han deltok i kampene i Småland og fikk kommandoen over den danske hæren i Skånelandene i 1565 etter grev Günther von Schwartzburg og Otte Krumpen.

Samme år beseiret han overlegne svenske styrker i slaget ved Axtorne 20. oktober. For denne seieren utnevnte kong Frederik II han til «feltoberst» og belønnet han med blant annet Trøjborg slott.

Mellom 15671568 ledet han det danske vinterfelttoget gjennom Småland og Östergötland øst for Vättern til Linköping og kom deretter ubeseiret tilbake til Skåne.

Daniel Rantzau falt for en kanonkule under beleiringen av Varberghus 11. november 1569. Han ble begravet i St. Katarinakirken i Westensee, Slesvig-Holsten. Det latinske og tyske ettermæle på hans epitafium ble diktet av fetteren Henrik Rantzau. Under tredveårskrigen ble epitafiet beskadiget av svenske soldater, men har siden 1917 igjen fremstått i sin opprinnelige form.

Han var ugift, og hans etterlatte kvinne Katharina von Damme, giftet seg med Daniels bror Peter Rantzau.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 138402191, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2017246241[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Daniel_Rantzau[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Daniel_Rantzau[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger