Damofon (gresk: Δαμοφῶν), sønn av Filip, var en gresk skulptør en gang på 100-tallet f.Kr. (den hellenistiske periode). Hans hjemby var Messene på sørvestlige Peloponnes, og derfra er et stor antall statuetter kjent, delvis i den vanskelige teknologien med gull og elfenbein (kryselefantin), eller etterligninger av det samme i gull og marmor.

Fragmenter av statuegruppen i tempelet til Despoina i byen Lykosura, fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos og tritonitter (delvis fisk, delvis kvinner). I dag i Det arkeologiske museum i Athen.

Han framstilte statuer over hele Peloponnes; Messene, Aigiom, men særlig kjent i dag er hans unike skulpturgruppe framstilt for helligdommen for Despoina i byen Lykosura. Disse var akrolittisk teknikk (mangeartet valg av materialer) og framstilte guddommene Despoina og Demeter, framstilt større enn legemestørrelse,[1] sittende på en trone og med statuer av Artemis og titanen Anytos på hver side. Disse er delvis bevart i Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.[2]

Liv og verker rediger

Det er liten informasjon om hans samlede produksjon. Det har vært en del akademisk debatt om dateringen av ham og hans verker, men nyere oppdagede verker ved fødebyen Messene synes å indikere en dato rundt 190 f.Kr. for den tid da han var mest virksom. Damofon restaurerte også Feidias' Zevsstatue i Olympia som hadde blitt ødelagt av et jordskjelv, noe som er en indikasjon på det samtidige ryet for hans dyktighet. Den greske geografen Pausanias (100-tallet e.Kr.) har omtalt følgende verker av Damofon:

Av hans andre verker er fragmenter i Messene og i Lykosura finnes sokkelen og andre deler av figurgruppen. Mens sokkelen er utstilt i det lokale museum i Lykosura, er statuefragmentene utstilt i Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.

Referanser rediger

  1. ^ En rekonstruksjon av kultstatuegruppen ved Lykosura
  2. ^ 1734 Arkivert 27. januar 2014 hos Wayback Machine., Det nasjonale arkeologiske museum i Athen

Litteratur rediger

Primærkilder
  • Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 4, 31, 6-7; 4, 31, 10; 7, 23, 6-7; 8, 31, 2; 8, 31, 6; 8, 37, 3.
Sekundærkilder
  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Damophon». Encyclopædia Britannica 7 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 790.
  • Themelis, Petros (1993): «Damophon von Messene. Sein Werk im Lichte der neuen Ausgrabungen» i: Antike Kunst. Bind 36, s. 24–40.
  • Themelis, Petros (1994): «Damophon of Messene. New evidence» i: Archaeology in the Peloponnese. New excavations and research, s. 1–17.
  • Themelis, Petros (1996): «Damophon» i: Yale Classical Studies, bind 30, s. 154–185.
  • Themelis, Petros (1996): «Damophon» i: Palagia, Olga & Pollitt, J.J. (red.): Personal styles in Greek sculpture, s. 154–185.

Eksterne lenker rediger