Clark Clifford
Clark McAdams Clifford (født 25. desember 1906 i Fort Scott i Kansas, død 10. oktober 1998 i Bethesda i Maryland) var en amerikansk advokat, politisk rådgiver og demokratisk politiker, kjent som landets niende forsvarsminister under president Lyndon B. Johnson i perioden mellom 19. januar 1968 til 30. januar 1969.
| Clark Clifford | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. des. 1906[1][2][3][4] Fort Scott[5] | ||
| Død | 10. okt. 1998[6][1][2][3] (91 år) Bethesda | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker, jurist, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Washington University in St. Louis Washington University School of Law Soldan International Studies High School | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (1998)[7] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Presidentens frihetsmedalje | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Clark Clifford var sønn av Frank Andrew Clifford og hans hustru Georgia McAdams. Han studerte rettsvitenskap ved Washington University i St. Louis og arbeidet siden som advokat i samme by i perioden mellom 1928 til 1943.
Karriere rediger
Fra 1944 tjenestegjorde han som offiser i United States Navy til 1946, hvor han til slutt ble forfremmet til kapteins grad. Clifford var også adjutant til president Harry S. Truman og deltok i Potsdamkonferansen i 1945.
I perioden mellom 1946 til 1950 var han juridisk rådgiver ved Det hvite hus, og under presidentvalget i 1948 hadde han en sentral rolle[trenger referanse] i Trumans kampanje, hvor han vant over den republikanske kandidaten Thomas E. Dewey.
Etter tiden som rådgiver ved Det hvite hus arbeidet Clifford som advokat i Washington, D.C., hvor han blant annet var rådgiver for demokratiske politikere og klienter som John F. Kennedy og hans far Joseph Kennedy. Utover på 1960-tallet var Clifford en markant rådgiver for begge presidentene John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson, og i 1967 dro han sammen med general Maxwell D. Taylor på en tjenestereise til Vietnam og andre land i Sørøst-Asia og Stillehavsregionen.
Clifford ble utnevnt til forsvarsminister i januar 1968 av Lyndon B. Johnson, og hans embetstid gikk i stor grad ut på å fokusere på Vietnamkrigen. Clifford ble allment ansett som en verdig etterfølger etter forsvarsminister Robert McNamara. Mange anså ham som mer av en «hauk» vedrørende Vietnam enn McNamara, og antok at utnevnelsen innebar at det amerikanske militære engasjement der ville eskaleres. Clifford prøvde å dempe slike antagelser da han svarte på et spørsmål om han var en hauk (tilhenger av aggressiv militær innsats) eller en due (tilhenger av en fredelig utgang): «Jeg tror ikke at jeg tilhører noen av de ornitologiske divisjoner».[8]
Clifford endret ikke på det ledelsessystem som McNamara hadde innført ved The Pentagon, og lot for det meste den assisterende forsvarsminister Paul H. Nitze ivareta den interne administrasjon.[trenger referanse] Clifford gjorde ikke noe for å avvike fra McNamaras politikk og programmer i saker som atomvåpenstrategi, NATO og militærassistanse, men han gikk inn for det antiballistiske missilsystemet Sentinel som McNamara bare hadde gitt lunken støtte til. Clifford ville utplassere systemet, og gikk inn for at Kongressen bevilget midler til dette.[trenger referanse] Han mente at én viktig følge av etableringen av Sentinel ville være å motivere Sovjetunionen til å begynne med rustningsbegrensningssamtaler med USA.[trenger referanse] Før Clifford fratrådte hadde Johnson-administrasjonen foretatt forberedelser til de forhandlingene som i 1972 skulle munne ut i Anti-Ballistic Missile Treaty.
Clifford fortsatte med McNamaras konstandsreduksjonsprogram, og sa at over $1,2 milliarder var blitt innspart i fiskalåret 1968 som en følge av dette.[trenger referanse] Han suspenderte dessuten den planlagte aktiveringen av en infanteridivisjon, deaktiverte 50 små skip, ni av flåtens flyskvadroner og 23 utskytningsstillinger for Nike-Hercules-missiler.[trenger referanse]
Han gikk av som forsvarminister etter ett år i 1969, hvorpå han fikk tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Johnson.
I tiden etter embetet fortsatte han arbeidet som advokat i Washington D.C. hvor han gjennom lobbyvirksomhet og rettspraksis fikk bygget opp en større formue, og som gjennom sitt kontaktnettverk og innflytelse ble betraktet som en «superadvokat».[trenger referanse]
Clifford ble etter hvert kjent både for sin sjarm, stil og diskrete måte å arbeide på. [trenger referanse]I 1980 tjenestegjorde han som USAs utsending i India, utnevnt av president Jimmy Carter. I 1991 ble Clifford innblandet i BCCI–skandalen, som gikk ut på at han hadde profittert seks millioner dollar på bankaksjer han hadde kjøpt gjennom et lån fra samme bank.[trenger referanse] Han ble likevel ikke tiltalt i sammenheng med skandalen på grunn av sviktende helse.[trenger referanse]
Clifford døde 10. oktober 1998 i Bethesda i Maryland av naturlige årsaker og ble siden gravlagt ved Æresgravlunden i Arlington.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Clark M. Clifford, Munzinger IBA 00000011904, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Clark McAdams Clifford, Find a Grave-ID 5936, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6h1338s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roger R. Trask (1985). The Secretaries of Defense: A Brief History, 1947-1985. Historical Office, Office of the Secretary of Defense. s. 34.
Eksterne lenker rediger
- (en) Clark Clifford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Defenselink.mil – Clark M. Clifford – Biografien hos Departement of Defense.
- Millercenter.org – Clark M. Clifford – Biografien til Clifford hos Miller Center of Public Affairs.
| Forgjenger: Robert S. McNamara |
USAs forsvarsminister |
Etterfølger: Melvin R. Laird |