Jimmy Carter

USAs 39. president

James Earl Carter jr. (født 1924) er en amerikansk politiker som var USAs 39. president fra 1977–1981, fra Det demokratiske parti. Hans største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978. Han er den lengstlevende amerikanske presidenten.[14]

Jimmy Carter
FødtJames Earl Carter Jr.
1. okt. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (99 år)
Plains
Lillian G. Carter Nursing Center[5]
BeskjeftigelseMarineoffiser, diplomat, romanforfatter, politiker, bonde, selvbiograf, ubåtmannskap, statsmann, miljøverner, forretningsdrivende, ingeniør, fredsaktivist, menneskerettsaktivist, skribent, nødhjelpsarbeider Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorgia Southwestern State University
Georgia Institute of Technology
United States Naval Academy (–1946) (studieretning: fysikk)
Union College (1953–)
EktefelleRosalynn Carter (19462023)[6]
FarJames Earl Carter, Sr.[7]
MorLillian Gordy Carter[7]
SøskenBilly Carter
Gloria Carter Spann
Ruth Carter Stapleton
BarnJack Carter
Amy Carter
James Earl Carter III[7]
Jeff Carter[7]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Legion[8]
Den trilaterale kommisjon
Utmerkelser
31 oppføringer
Nobels fredspris (2002)[9][10]
Presidentens frihetsmedalje
FNs menneskerettighetspris (1998)
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1994)
Indira Gandhi-prisen (1997)
Four Freedoms Award - Freedom Medal (1995)
Philadelphia Liberty Medal
American Peace Award (2009)
Delta-prisen for global forståelse
International Mediation medal (1979)
Ansel Adams Award (1982)
Catalonias internasjonale pris (2010)[11]
Fulbright Prize (1994)
Hoover Medal (1998)
Albert Schweitzer Prize for Humanitarianism (1987)
Ellis Island Medal of Honor
National Defense Service Medal
American Campaign Medal
World War II Victory Medal
Nilens orden
Vasco Nuñez de Balboas orden
Manuel Amador Guerrero-ordenen
Storkors av Kroneordenen (2011)
Frigjøreren San Martins orden
Audubon Medal (1994)
Grammy Award
Æresdoktor ved Universitetet i Nanjing (2012)[12]
Honorary doctorate from the University of Alberta
Æresdoktor ved Haifa-universitetet
Årets person i Financial Times (1976)
American Library Association Honorary Membership (1994)[13]
USAs 39. president
20. januar 1977–20. januar 1981
VisepresidentWalter F. Mondale
ForgjengerGerald Ford
EtterfølgerRonald Reagan
Signatur
Jimmy Carters signatur

Nobels fredspris
2002
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannsstemmer, mot 240 for Ford.

Bakgrunn rediger

Jimmy Carter ble født den 1. oktober 1924 i Plains i Georgia. Han har utdannelse fra United States Naval Academy hvor han ble uteksaminert i 1946. Han tjenestegjorde i US Navy fram til farens død i juli 1953, da han som løytnant søkte avskjed for å overta familiebedriften i Plains. Bedriften produserte peanøtter noe som etter hvert gjorde ham ganske velstående. Han engasjerte seg tidlig i politikk, og satt to perioder (valgt i 1962 og 1964) i staten Georgias senat.

I 1966 avsto han fra gjenvalg og tok først sikte på å stille til valg til Representantenes hus, men stilte i stedet som guvernør i hjemstaten Georgia. Selv om han tapte valget, bidro hans kandidatur at han ble mer kjent i staten og han brukte de neste fire årene på å forberede det neste guvernørvalget, i 1970. I denne perioden holdt han rundt 1 800 taler ulike steder innen staten. Han møtte stor motstand på grunn av sin bakgrunn som motstander av raseskillepolitikken, men vant en knepen seier i demokratenes primærvalg, og senere en klar seier i guvernørvalget i 1970 med nesten 60% av stemmene.

Guvernør rediger

Carter ble satt inn som Georgias 76. guvernør 12. januar 1971 og han satt i embetet fram til 14. januar 1975. På den tiden kunne ikke guvernører gjenvelges direkte og slik etterfølge seg selv.

President rediger

 
Foran pyramidene ved Kairo sammen med Anwar Sadat, 1979.

I oppgjøret med sittende president Gerald Ford under presidentvalget i USA 1976 vant demokratene tilbake presidentembetet etter skandalene i tilknytning til Watergate-saken og diskrediteringen av republikanerne. Carter hadde det doble slagordet «Carter. A leader, for a change».[15][16]

Carters presidentperiode ble ingen stor suksess, blant annet på grunn av gisselkrisen i Iran i 1979. I presidentvalget i USA 1980 vant motkandidaten Ronald Reagan en solid seier over Carter, med en kampanje hvor Carter ble fremstilt som lite handlekraftig i internasjonal politikk.

Etter presidentperioden rediger

 
Fra George H.W. Bushs gravferd i 2018. Fra venstre: Donald Trump, Melania Trump, Barack Obama, Michelle Obama, Bill Clinton, Hillary Clinton, Jimmy og Rosalyn Carter.

Etter avgangen som president har han engasjert seg i humant og fredspolitisk arbeid verden over. Blant annet har han meklet i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Jimmy Carter var den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928, som et ledd i å bedre dialogen mellom USA og Cuba.

Carter mottok 9. august 1999 Presidentens Frihetsmedalje av president Bill Clinton og han ble i 2002 tildelt Nobels fredspris for sin innsats for å finne fredelige løsninger i internasjonale konflikter. Han har de senere årene markert seg som en kraftig kritiker av USAs håndtering av krigen mot terror og behandlingen av fangene ved Guantanamo Bay, og har også gjort seg bemerket gjennom kritikk av Israel og Israel-lobbyen i USA.[17]

I USA er Jimmy Carter også kjent for sin tjeneste som søndagsskolelærer for voksne i sin lokale baptistkirke. Folk kommer tilreisende fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette er en oppgave han har utført både før og etter sin tjeneste som USAs president. Carter tilhører det største evangeliske trossamfunn i verden, Southern Baptist Convention (Sørstatsbaptistene).

Jimmy Carter ble i løpet av september 2012 den amerikanske presidenten som har levd lengst etter sin presidentperiode.[trenger referanse] Herbert Hoover, som gikk av som president i 1933, levde i 31 år og 229 dager etter endt presidentperiode.[trenger referanse]

Sykdom rediger

Carter ble i august 2015 operert for leverkreft, og han kunngjorde en uke senere at kreften hadde spredd seg til andre steder i kroppen, blant annet til hjernen.[18] I desember samme år uttalte Carter at MRI-undersøkelser viste at kreften hadde forsvunnet.[19]

Carter ble innlagt flere ganger i kortere perioder omkring årsskiftet 2022/23, men avgjorde den 18. februar at han ikke lenger ønsket sykehusbehandling og ønsket å tilbringe sin siste tid i hjemmet.[20]

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jimmy-Carter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014585, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som James Earl (Jimmy) Carter, Proleksis enciklopedija ID 14625[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.presidentialavenue.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p32307.htm#i323061, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ New Georgia Encyclopedia, www.georgiaencyclopedia.org, besøkt 25. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ web.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ web.archive.org, besøkt 17. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Jimmy Carter fyller 95». www.aftenposten.no. 1. oktober 2019. Besøkt 19. februar 2023. 
  15. ^ Carter - California ad - 1976
  16. ^ Carter - Washington ad - 1976
  17. ^ Los Angeles Times: Speaking frankly about Israel and Palestine (arkivert kopi)
  18. ^ «Jimmy Carter har fått kreft i hjernen». E24. 20. august 2015. Besøkt 20. august 2015. 
  19. ^ «Jimmy Carter: Cancer is gone, former president announces». AJC.com. 6. desember 2015. Besøkt 7. desember 2015. 
  20. ^ Peter Baker (18. februar 2023). «Jimmy Carter, 98, Opts for Hospice Care» (engelsk). Washington Post. Besøkt 18. februar 2023. 

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Gerald Ford 
Amerikas forente staters president
(1977–1981)
Etterfølger:
 Ronald Reagan