Christian Ritter
Christian Ritter (ca. 1645/1650 – etter 1725) var en komponist og organist i den nordtyske orgelskole.
| Christian Ritter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1645[1][2][3][4] | ||
| Død | 1727[1][2][4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musiker, organist | ||
| Nasjonalitet | Sverige[6] Tyskland[1][3][7][8] | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel[9] | ||
Liv rediger
Christian Ritter var muligens elev av Christoph Bernhard i Dresden. I en notis fra 1666 om Ritters verk betegnes han som kommerorganist i Halle, men stillingen er først belagt med dokumenter fra 1672. I 1677 ble han hofforganist. Komponisten David Pohle var kapellmester i Halle disse årene. Ritter kan ha reist fra Halle i 1677 siden Johann Philipp Krieger fikk posten som Kammerorganist samme år.[10]
Senest i 1680 var Ritter i Sverige der han skrev musikk til grev Johann Adolf Rehnskiölds gravferd. Fra mars 1681 er han dokumentert i en faktura fra hoffet i Stockholm, året etter som visekapellmester. Ritter vendte tilbake til Dresden i 1683 og ble visekapellmester og kammerorganist under Christoph Bernhard. I 1688 er han tilbake i Stockholm, nå som kapellmester, og ble her til 1699. Ifølge opplysninger på et vokalverk, oppholdt Ritter seg i Hamburg i 1704. I 1717 betegnet han seg i et skriv til Johann Mattheson som «Emeritus, der das seinige an Kgl. Chur- und Fürstl. Höfen… über die 30. Jahr in re musica gethan».
Verk rediger
Over 20 kirkelige vokalverk og enkelte orgel- og klaververk er bevart etter Ritter. Blant hans kirkemusikalske verk er særlig kantaten O amantissime sponse Jesu («Å, kjæreste brudgom Jesus») for sopran og fem strykere kjent. De fleste bevarte verkene befinner seg i Dübensamlingen ved Uppsala universitetsbibliotek, en liten del finnes i Tyskland, kanskje stammer disse fra hans opphold i Dresden og Halle.
Flere musikkvitere, deriblant Hans Joachim Moser og Richard Buchmayer, som gjennomførte det første større forskingsarbeidet over Ritter, betegner Ritters komposisjoner som av en usedvanlig høy kvalitet.
Referanser rediger
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 12946094X, portal.dnb.de, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b IdRef, www.idref.fr, IdRef-ID 191078131, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zp5295, snaccooperative.org, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL-ID cnp00605136, data.cerl.org, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Virtual International Authority File, viaf.org, VIAF-ID 44567399, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ NLP-ID (gammel) a0000002701074, mak.bn.org.pl, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 14827180z, catalogue.bnf.fr, besøkt 9. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.discogs.com/artist/1373235; Discogs; Discogs artist-ID: 1373235; besøksdato: 9. august 2018.
- ^ Baselt (1993). s. 236–237 f
Litteratur rediger
- Baselt, Bernd (1993). «Brandenburg-Prussia and the Central German Courts». I Buelow, George J. The Late Baroque Era. Basingstoke, Hampshire: Macmillan. s. 230–253. ISBN 0-333-51603-6.
- Richard Buchmayer: Christian Ritter. Ein vergessener deutscher Meister des 17. Jh. I Riemann-Festschrift s. 354 ff. Leipzig 1909.
- Eva Helenius-Öberg: Johan Helmich Roman. Liv och verk genom samtida ögon. Dokumentens vittnesbörd, Stockholm 1994 (= Kung. Musikaliska akademiens skriftserie 78), s. 25.