Bernhard Arp Sindberg
Berhard Arp Sindberg (født 19. februar 1911 i Aarhus i Danmark, død 1983 i California i USA), kinesisk navnegjengivelse 伯恩哈尔·阿尔普·辛德贝格, av kineserne også kalt «Mr. Xin»,[1] «vår frelser»,[1] «den skinnende buddha»[1] og «den største danske» [1] var født i Aarhus og dro ut i verden som 17-årig. Han levde det meste av sitt liv i USA hvor han også døde.
| Bernhard Arp Sindberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. feb. 1911 | ||
| Død | 1983 | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | USA Danmark | ||
Hans utferdstrang brakte ham vidt omkring i verden, blant annet til Kina. Der var han en av vesterlendingene som ble vitne til Nanjingmassakren, der ca. 300.000 mennesker døde.[2] Han forholdt seg ikke passivt til grusomhetene, og senere har hans bilder, brev og opplevelser spilt en rolle i forståelsen av massakren.[3] Hans aktive innsats reddet ca. 6000 kinesere fra en grusom skjebne,[2] og dette er han blitt hedret for flere ganger.[1] Han ble hedret med tittelen «en venn av Kina».[4]
Liv og virke rediger
Barne- og ungdomsår rediger
Hans utferdstrang ses allerede i barndomsårene, da han stakk av som 2-årig med en nisse under armen, men han ble funnet og fulgt hjem igjen. Annen gang han stakt av var på sykkel og denne gang nådde han halvveis gjennom landet. Tredje gang nådde han enda lengre og ble først stoppet på Amerika-damperen i Hamburg.[2]
Som 17-årig kunne familien ikke lengre holde på ham, og han drog til USA i tre år og vendte deretter hjem. Han meldte seg til Fremmedlegionen, men ble skuffet over menneskene og de harde anstrengelser i Marokkos ørken, og etter 10 måneders tjeneste stakk han av, opp i fjellene og videre ut av landet som blindpassasjer på et skip.[1]
I Kina rediger
Han ankom Kina i 1934 som blindpassasjer på et dansk handelsskip, stengt inne og lagt i håndjern etter et par høylydte krangler og håndgemeng med styrmannen om bord. Sindberg slapp imidlertid videre tiltale og hadde deretter flere forskjellige jobber i Kina. Blant annet demonstrerte han danske rifler for kineserne. Arbeidet for Dansk Rekyl Riffel Syndikat ebbet imidlertid ut, idet Japan allerede var begynt å rykke inn i Kina under den andre kinesisk-japanske krig, og den danske regjering ville ikke komme på kant med japanerne. Da japanerne inntok Shanghai, ble Sindberg hyret som sjåfør for den engelske journalist Pembroke Stephens, som arbeidet for The Daily Telegraph. De kjørte Shanghai rundt og beskrev urolighetene de neste par måneder. En dag var de kravlet opp i et vanntårn for å se på japanernes flyangrep på byen, og her ble Pembroke Stephens drept av en maskingeværsalve fra et japansk fly.[1]
Under Nanjingmassakren rediger
Det danske firma FLSmidth & Co. A/S var i gang med å oppføre en sementfabrikk i den daværende kinesiske hovedstad Nanjing, og ville gjerne beskytte sin investering mot japanerne, så de hyret Sindberg som vaktmann. Jobben var livsfarlig, men meget godt betalt.[1] Sindberg ankom Nanjing 2. desember 1937, og der møtte han den eneste andre utlending på fabrikken, tyskeren Karl Gunther. Etter bare 11 dager ankom japanerne, og grusomhetene begynte. Sindberg dro rundt i Nanjing og omegn og dokumenterte med sitt kamera hva som skjedde. Bevisene, bleknede sorthvite fotos og hans egne kommentarer til disse, er samlet i et fotoalbum som i dag befinner seg på et museum i Texas.[1]
Sindberg og Gunther unngikk japanernes bombardement ved å flagge med det danske Dannebrog og det tyske hakekorsflagg, og det var to flagg som japanerne hadde respekt for, fra land de ikke var i krig med. Det fant de sivile kinesere hurtig ut av, og snart strømmet de til fabrikken og det nærliggende Quixa-tempelet. Sindberg og Gunther tok dem inn, opprettede et midlertidig hospital og risikerte liv og lemmer da de igjen og igjen kjørte ut for å skaffe mat og medisin og forsyninger fra Røde Kors[3] til flyktningene.[1] Etter seks uker ble forholdene lettet for de lokale, men angrepene og myrderierne holdt ikke helt opp, men avtok bare. Inne på fabrikkens område kjempet flyktningene mot sykdommer, kulde og sult. Men også Sindberg var under press. De japanske soldater i byen hadde et ondt øye til ham. Etter ca. tre måneder var japanernes tålmodighet slutt og Sindberg ble avskjediget og sendt til Shanghai der han tok et skip til Europa.
Etter tiden i Kina rediger
Ved sin ankomst til Europa i 1938 ble Sindberg avhentet av sin far i Italia. På vei hjem kjørte de om Genève, der Sindberg ble takket og tildelt hedersbevisninger av en kinesisk delegasjon for sin innsats. Han ønsket ikke presseomtale, da han var i risiko for å bli anholdt som desertør fra Fremmedlegionen.[2]
Sindberg emigrerte senere til USA, tog styrmannseksamen, og gikk inn i den amerikanske handelsflåte. I USA levde han resten av sitt liv, uten å bli gift eller få barn, og døde i California i 1983.
I handelsflåten utmerket han seg også. Hans søster, Bitten Stenvig Andersen, har et dokument der president Harry S. Truman takker ham for hans innsats i flåten under Annen Verdenskrig; det fremgår imidlertid ikke av dokumentet hvorfor. Andersen ble senere invitert til Kina flere ganger for at motta heder på hans vegne etter hans død, og hun har også møtt overlevende som har fortalt detaljer om Sindbergs innsats. En av dem, Wang Yongli, oppholdt seg 100 dager på sementfabrikken som tenåring. Til avisen China Daily sa han om Sindberg: [1]
- ...Uten hans hjelp hadde vi ikke hatt noen sjanse til å overleve. Vi håper at godheten i folk som Sindberg vil leve videre.
Sindbergrosen rediger
På Andersens initiativ har rosenforedleren Rosa Eskelund navngitt en av sine gule roser; «Nanjing Forever – the Sindberg Rose». Tanken var at den skal vokse i bedene utenfor The Nanjing Mermorial Hall til minne om Sindberg og de kinesere han reddet fra massakren.[3]
Æresbevisninger rediger
I august 2019 ble en statue av ham avduket av dronning Margrethe i Århus.[5]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h i j k http://www.berlingske.dk/danmark/kinesernes-danske-helt Berlingske Tidendes hjemmeside. Hentet 21-10-2010.
- ^ a b c d http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/275976:Liv---Sjael--Den-gode-dansker-fra-Nanjing?all=1[død lenke] Kristligt dagblads hjemmeside hjemmeside. Hentet 21-10-2010.
- ^ a b c «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. desember 2010. Besøkt 22. oktober 2010. Nanjing Memorials hjemmeside. Hentet 21-10-2010.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 22. oktober 2010. Hjemmeside for den danske ambassade i Kina. Hentet 21-10-2010.
- ^ «Statue honors Dane credited as Nanjing Massacre lifesaver». Mainichi Daily News (engelsk). 1. september 2019. Besøkt 1. september 2019.
Litteratur rediger
- The rape of Nanjing. Nanjingmassakren. Av Iris Chang. ISBN 0-14-027744-7 Se bokanmeldelse på www.historie-online.dk
- 1937-1938 A Dane in Bloodstained Nanjing – Testimony on Humanity and Violence.
- The Nanjing Massacre in History and Historiography Af Joshua Fogel. Berkeley: University of California Press, 2000. ISBN 0-520-22007-2
Eksterne lenker rediger
- Hjemmeside om massakren og minnesmerket på www.nj1937.org Arkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine.
- Artikler fra The Times. Rape of Nanking