Aztekisk mytologi

Aztekisk mytologi refererer til den polyteistiske religion og mytologi i den førkristne aztekiske sivilisasjon i sentrale Mexico som var rådende fram til kulturen ble knust ved den spanske erobring av landet på begynnelsen av 1500-tallet. Mytologien var svært rik, og inneholdt mange guddommer og andre overnaturlige vesener. Religionen fikk også uttrykk i storslåtte ofringer, inkludert menneskeofringer og antagelig også grader av kannibalisme. Den jordbruksbaserte mytologien besto av mange guder, over 100, men særlig to guder som sto høyt over alle de andre; personifiseringene av ild og jord.

Statue av Coatlicue, en jordgud.

Aztekernes opprinnelse

Aztekisk er gruppert med den kulturelle kompleks kjent som Nahuatl grunnet det felles språk som de delte. I henhold til legenden kom de ulike folkegrupper som ble til aztekere fra nord og inn i dalen Anahuac (i dag kalt for Mexicodalen) og hvor innsjøen Texcocosjøen utgjorde en stor del av. Lokaliseringen av dette området er hva som i dag er den moderne megabyen Mexico by ligger, men det finnes svært lite sikker kunnskap om aztekernes opprinnelse.

Det finnes flere fortellinger om aztekernes egen opprinnelse. I myten om deres opprinnelse kom de fra nord fra et sted kalt Aztlán, de siste av syv nahuatlacaer (nahuatl-snakkende stammer, fra tlaca, «menneske») for å gjøre reisen sørover, derav deres navn «Azteca». Andre foretellinger siterer deres opprinnelse i Chicomostoc, «stedet for de syv grotter», eller ved Tamoanchan, den legendariske opprinnelse til alle sivilisasjoner.

Mexica/aztekere var etter sigende ledet av deres gud Huitzilopochtli, i betydningen «Venstrehendte kolibri», eller «Kolibri fra sør». Da de så en ørn som spiste en slange, sittende på en nopal-kaktus ved en stor stein på en liten høyde, tok de som et tegn at det var her de skulle slå seg ned. Denne visjonen oppfylte en profeti som fortalte dem at deres nye hjem ville bli funnet på nøyaktig dette stedet. Aztekerne bygde deres by Tenochtitlan på dette stedet, bygget på en stor kunstig øy som i dag utgjør sentrum av Mexico by. Denne legenden er avbildet på Mexicos riksvåpen.

Statuegruppe i Mexico by som minnes grunnleggelsen av Tenochtitlan.

I henhold til legenden da meksikanerne/aztekerne kom til dalen rundt Texcocosjøen ble de betraktet av de andre folkene som de minst siviliserte av alle, men aztekerne besluttet å lære, og de tok alt de kunne fra andre folk, særlig den gamle kulturen til toltekere (som de synes å ha sammenblandet med den enda eldre kulturen i Teotihuacán). For aztekerne var toltekere opprinnelsen til alle kulturer; «Toltecayotl» var synonymt for kultur. Aztekiske legender identifiserte toltekere og kulten til Quetzalcoatl med den legendariske byen Tollan som de identifiserte med eldre Teotihuacán.

Ettersom aztekerne overtok og kombinerte flere tradisjoner og mytologier fra andre folk med deres egne medbrakte mytologi og tradisjoner fikk de flere opphavsmyter; en av disse om De fem soler beskrev de fire store tidsaldre som gikk forut den nåværende verden, og hver av disse endte i en katastrofe. Vår tidsalder – Nahui-Ollin, den femte tidsalder, eller femte skapelse – unnslapp ødeleggelsen grunnet ofringen til en gud, Nanahuatl, «full av smarte», den minste og mest ydmyke av gudene, og som ble omformet til Solen. Denne myten er knyttet til den gamle byen Teotihuacán som var blitt forlatt, men fortsatt intakt da aztekerne kom. En annen myte beskriver hvordan jorden var en skapelse av tvillinggudene Tezcatlipoca og Quetzalcoatl. En del kilder sier at Tezcatlipoca mistet sin fot i prosessen å skape verden og en del visuelle representasjoner av disse gudene viser ham uten den ene foten og med et bein stikkende ut. Andre fortellinger sier at han en fot som var foten til et uhyre, en representasjon av han hastighet. Quetzalcoatl er også kalt for «Den hvite Tezcatlipoca».

Litteratur

• Myter fra Meso-Amerika. Utvalg og innledende essay av Lars Kirkhusmo Pharo ; oversatt av Kari og Kjell Risvik. Bokklubben, 2007. LV, 327 s. (Verdens hellige skrifter; 42). ISBN 978-82-525-6405-1

• Boone, Elizabeth H. (red.) (1982): The Art and Iconography of Late Post-Classic Central Mexico. Washington, D.C.: Dumbarton Oaks. ISBN 0-88402-110-6.
• Brinton, Daniel G. (red.) (1890): «Rig Veda Americanus». Library of Aboriginal American Literature. No. VIII. Project Gutenberg reproduction.(engelsk) (nahuatl)
• Leon-Portilla, Miguel (1990) [1963]. Aztec Thought and Culture. Davis, J.E. (overs). Norman, Oklahoma: Oklahoma University Press. ISBN 0-8061-2295-1.
• Miller, Mary; & Karl Taube (1993): The Gods and Symbols of Ancient Mexico and the Maya. London: Thames and Hudson. ISBN 0-500-05068-6.

Eksterne lenker

• Rig Veda Americanus, Daniel Brinton (red) hos Project Gutenberg ; kompendium fra sent 1880-tall av en del aztekiske mytologiske tekster og dikt som opptrer i et manuskript, versjon av Sahaguns 1500-talls kodekser.
• B. Diaz del Castillo: Aztec history, culture and religion, The Discovery and Conquest of Mexico (overs. av A. P. Maudsley, 1928, oppt. 1965)