Automatsikring
En automatsikring er en sikringstype som benytter seg av mekaniske og elektromagnetiske reaksjoner til å koble ut en strømkrets ved overbelastning eller elektrisk kortslutning.[1]
En automatsikring er raskere og mer presis enn gammeldagse smeltesikringer. Økt nøyaktighet i elementautomater gir bedre beskyttelse mot overbelastning og brann. Mange elementautomater har også innebygget jordfeilbryter for å beskytte mot jordfeil. Da kalles de ofte «jordfeilautomat» eller kombiautomat. Disse gir ytterligere økt beskyttelse mot brann og berøringsfare som følge av jordfeil.
Store automatsikringer blir ofte omtalt som effektbryter. Kombinasjonen av kortslutnings- og overbelastningsvern kalles også for «kombivern».
Virkemåte rediger
En automatsikring for bolig og industri består av to hoveddeler for å unngå henholdsvis kortslutning og overbelastning:
- Elektromagnetisk utkobling. Denne delen skal beskytte mot kortslutning der reaksjonstiden har mye å si. Dette er for å beskytte utstyr som skal føre strømmen mot eksplosjon ved en kortslutning. Tiden er viktig her. Den består av en elektromagnet som oppdager store strømmer og kan reagere raskt. Elektromagneten i en sikringsautomat i bolig har en merkestrøm på 60–1000 A alt etter hva nettet tillater og hvilke karakteristikker vi ønsker. Det kreves en kortslutningsstrøm som overstiger merkestrømmen til elektromagneten for å få en garantert utkobling. Det betyr at om elektromagneten i en automat har en merkestrøm på 200 A, så må strømforsyningen og kretsen som skal beskyttes, kunne fremkalle kortslutningsstrømmer høyere enn merkestrømmen på elektromagneten. Merkestrømmen på elektromagneten varierer fra modell til modell. Alle produsenter må følge fastsatte standarder for å garantere kompatibillitet mellom utstyr.
- Termostatisk utkobling. Denne delen er treig i reaksjonen og vil ikke kunne reagere raskt nok ved en kortslutning. Termostatens oppgave er å beskytte mot overbelastning. Det er ikke behov for rask utkobling ved overbelastning. En overbelastning vil føre til at termostaten blir stadig varmere. Til slutt vil den glippe og åpne kretsen.[2]
Typer sikringer rediger
Sikringsautomater kommer i ulike karakteristikker (toleransetider) for å tillate en viss overbelastning i et visst angitt tidsrom. Dette for å tillate at for eksempel motorer og andre ting som krever store startstrømmer, skal få starte med store strømmer uten at automaten skal koble ut. Karakteristikken bestemmes av elektromagneten som er i automaten.
| Type | Brytningsstrøm |
|---|---|
| B | over 3 In opp til og med 5 In |
| C | over 5 In opp til og med 10 In |
| D | over 10 In opp til og med 20 In |
| K | over 8 In opp til og med 12 In For å beskytte enheter som skaper korte (400ms til 2s) overstrømmer i normal operasjon |
| Z | over 2 In opp til og med 3 In for perioder målt i tienedels sekunder. Beskytter enheter med halvledere eller målekretser som bruker transformator. |
Termisk-magnetiske sikringer er de mest vanlige i Europa. Slike sikringer består av følgende komponenter:
- Utløserbryter - brukes for manuelt skru av og på sikringen. Den viser også om sikringen er av eller på. Mange sikringer er designet slik at de kan bryte kretsen selv om bryteren holdes i på-posisjon.
- Utløsermekanisme - tvinger kontaktene sammen eller fra hverandre.
- Kontakter - lar strømmen gå når den berører og bryter strømmen når det ikke er kontakt.
- Terminaler - for tilkobling av kretsen sikringen kan bryte.
- Bimetallisk remse - skiller kontaktene som følge av mindre overstrømmer med lengre varighet.
- Kalibreringsskrue - lar produsenten tilpasse brytningsstrømmen etter at sikringen er skrudd sammen.
- Solenoide - skiller kontaktene raskt dersom det oppstår store overstrømmer.
- Bue-deler - for å motvirke lysbuer.
Referanser rediger
- ^ https://snl.no/automatsikring
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. august 2020. Besøkt 30. august 2020.