Portal:Astronomi

(Omdirigert fra «Astronomi (portal)»)
Krabbetåken
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Montasje av Jupiters fire galileiske måner i et sammensatt bilde som sammenligner størrelsen på månene og Jupiter. Fra topp til bunn: Io, Europa, Ganymedes, Callisto
Montasje av Jupiters fire galileiske måner i et sammensatt bilde som sammenligner størrelsen på månene og Jupiter. Fra topp til bunn: Io, Europa, Ganymedes, Callisto

De galileiske månene er fire av Jupiters måner som ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610. De er de største av Jupiters mange måner og har fått sine navn etter Zevs' elskerinner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Ganymedes, Europa og Io går i en 1:2:4-baneresonans. De er blant de mest massive objektene i solsystemet med unntak av solen og de åtte planetene med radier større enn noen av dvergplanetene.

De fire månene ble oppdaget en gang mellom 1609 og 1610 da Galileo gjorde forbedringer på sitt teleskop, noe som gjorde det mulig for ham å observere himmellegemer tydeligere enn hva som hadde vært mulig tidligere. Galileos oppdagelse viste viktigheten av teleskopet som et verktøy for astronomer ved å vise at der var objekter i rommet som ikke kan ses med det blotte øye. Enda viktigere, den ukontroversielle oppdagelsen av himmellegemer i bane rundt noe annet enn jorden ga et alvorlig slag til det daværende aksepterte Ptolemaiske verdensbildet, eller den geosentriske modellen hvor alt går i bane rundt jorden.

Galileo kalte opprinnelig oppdagelsen for Cosmica SideraCosimos stjerner»), men navnene som til slutt ble gjeldende ble valgt ut av Simon Marius. Marius oppdaget månene uavhengig på samme tid som Galileo, og ga dem deres nåværende navn som ble foreslått av Johannes Kepler, i hans Mundus Jovialis utgitt i 1614.

Observasjon
Griffith-observatoriet i 2006.
Griffith-observatoriet i 2006.

Griffith-observatoriet er et observatorium i Los Angeles i California i USA. Det ligger nord for Hollywood og sentrum av byen, og er en populært turistattraksjon med utsikt over store deler av byen med omgivelser. Griffith-observatoriet åpnet i 1935, og har blant annet et planetarium, vitenskapsutstillinger og en omliggende park med skulpturer og monumenter. Anlegget ble renovert i perioden 2002 til 2006, og fikk beholde sitt opprinnelige art deco-eksteriør.

Utvalgt bilde
Den store røde flekken
Den store røde flekken
Den store røde flekkenJupiters atmosfære

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (24): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (9): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Isaac Newton (46) på Godfrey Knellers portrett fra 1689
Isaac Newton (46) på Godfrey Knellers portrett fra 1689

Sir Isaac Newton var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof. Han blir betraktet som en av tidenes største vitenskapsmenn og matematikere. Hans hovedverk, Philosophiæ naturalis principia mathematica (ofte bare kalt Principia) ble publisert i 1687, og gjennom dette verket la Newton grunnlaget for den klassiske mekanikken. Han gikk ut fra Keplers lover om planetenes bevegelse, og han var den første til å vise at bevegelsen til objekter på jorda og objekter i himmelrommet følger de samme lovene. Newton gjorde også store oppdagelser i matematikken, og sammen med Leibniz regnes han som grunnleggeren av matematisk analyse (ofte kalt kalkulus).

I solsystemet vårt
Venus.
Venus.

Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i vårt solsystem. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei observerte planeten tidlig på 1600-tallet, og oppdaget at den hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.

Nåværende månefase
Første kvartal
20 % av månens overflate er synlig
11. juni 2024 00:34
Hendelser i historien
mandag
10.
juni
Nyeste artikler

08.12: James Dunlop 09.08: Şamaxı astrofysiske observatorium 22.06: Centre national d’études spatiales 17.05: 6230 Fram · 3037 Alku · 2091 Sampo · 6572 Carson · 2020 Ukko · 2292 Seili · 2293 Guernica · 2294 Andronikov 16.05: 2036 Sheragul · 2699 Kalinin · 2700 Baikonur · 2701 Cherson · 2702 Batrakov · 2720 Pyotr Pervyj · 2721 Vsekhsvyatskij · 2724 Orlov · 2723 Gorshkov


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler