Wikipedia

Asia

verdensdel som dekker størsteparten av kontinentet Eurasia
(Omdirigert fra «Asiatisk»)

Asia

Verdenskart med Asia i grønt

Areal 45 247 045 km²
Folkemengde 4 776 012 468
Land 47
Territorier 4
Subregioner
1. Nordlige Asia
2. Sentrale Asia
3. Sørlige Asia
4. Sørøst-Asia
5. Vestlige Asia
6. Østlige Asia
Språk Austronesiske språk
Indoiranske språk
Semittiske språk
Sinotibetanske språk
Tyrkiske språk m.fl.
Største byer
1. Tokyo
2. New Delhi
3. Shanghai
4. Dhaka
5. Beijing
6. Mumbai
7. Osaka
8. Chongqing
9. Karachi

Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.[1][2] Asia dekker omtrent 30 prosent av jordens landmasse, og har nær 60 prosent av jordens befolkning.

Kart over Asias mest folkerike deler.
Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk.
Et satelittbilde av Asia
«Asia» har flere betydninger.

Stater og territorier rediger

Tabellen viser FNs estimater for 2023:

Selvstendige asiatiske stater: Folketall[3] Areal km²[4] Hovedstad
  India 1 428 627 663 3 287 590 New Delhi
  Kina 1 425 671 352 9 706 961 Beijing
  Indonesia 277 534 122 1 904 569 Jakarta
  Pakistan 240 485 658 881 912 Islamabad
  Bangladesh 172 954 319 147 570 Dhaka
  Japan 123 294 513 377 930 Tokyo
  Filippinene 117 337 368 342 353 Manila
  Vietnam 98 858 950 331 212 Hanoi
  Iran 89 172 767 1 648 195 Teheran
  Tyrkia (Anatolia) 73 313 297 759 687 Ankara
  Thailand 71 801 279 513 120 Bangkok
  Myanmar 54 577 997 676 578 Nay Pyi Taw
  Sør-Korea 51 784 059 100 210 Seoul
  Irak 45 504 560 438 317 Bagdad
  Afghanistan 42 239 854 652 230 Kabul
  Saudi-Arabia 36 947 025 2 149 690 Riyadh
  Russland (Sibir) 36 695 782 13 132 779 Moskva
  Usbekistan 35 163 944 447 400 Tasjkent
  Jemen 34 449 825 527 968 Sana
  Malaysia 34 308 525 330 803 Kuala Lumpur
  Nepal 30 896 590 147 181 Katmandu
  Nord-Korea 26 160 821 120 538 Pyongyang
  Syria 23 227 014 185 180 Damaskus
  Sri Lanka 21 893 579 65 610 Colombo
  Kasakhstan 19 606 633 2 724 900 Nur-Sultan
  Kambodsja 16 944 826 181 035 Phnom Penh
  Jordan 11 337 052 89 342 Amman
  Aserbajdsjan 10 412 651 86 600 Baku
  Tadsjikistan 10 143 543 143 100 Dusjanbe
  De forente arabiske emirater 9 516 871 83 600 Abu Dhabi
  Israel 9 174 520 20 770 Jerusalem
  Laos 7 633 779 236 800 Vientiane
  Kirgisistan 6 735 347 199 951 Bisjkek
  Turkmenistan 6 516 100 488 100 Aşgabat
  Singapore 6 014 723 710 Singapore
  Libanon 5 353 930 10 452 Beirut
  Oman 4 644 384 309 500 Muskat
  Kuwait 4 310 108 17 818 Kuwait
  Georgia 3 728 282 69 700 Tbilisi
  Mongolia 3 447 157 1 564 110 Ulan Bator
  Armenia 2 777 970 29 743 Jerevan
  Qatar 2 716 391 11 586 Doha
  Bahrain 1 485 509 765 Manama
  Øst-Timor 1 360 596 14 874 Dili
  Bhutan 787 424 38 394 Thimpu
  Maldivene 521 021 300 Malé
  Brunei 452 524 5 765 Bandar Seri Begawan
Andre områder:
  Taiwan 23 923 276 36 193 Taipei
  Hongkong 7 491 609 1 104 Hongkong
  Palestina 5 371 230 6 220 Jerusalem
  Macao 704 149 30 Macao
Sum 4 776 012 468 45 247 045

Andre områder rediger

Største byer rediger

Asias største byområder (urban agglomerations), folketall estimert av CIA for 2023:[6]

By Land Innbyggere
Tokyo   Japan 37 194 000
New Delhi   India 32 941 000
Shanghai   Kina 29 211 000
Dhaka   Bangladesh 23 210 000
Beijing   Kina 21 766 000
Mumbai   India 21 297 000
Osaka   Japan 19 013 000
Chongqing   Kina 17 341 000
Karachi   Pakistan 17 236 000
Istanbul   Tyrkia 15 848 000
Manila   Filippinene 15 667 000
Kolkata   India 15 333 000
Guangzhou   Kina 14 284 000
Tianjin   Kina 14 239 000
Lahore   Pakistan 13 979 000
Bangalore   India 13 608 000
Shenzhen   Kina 13 073 000
Chennai   India 11 776 000
Jakarta   Indonesia 11 249 000
Bangkok   Thailand 11 070 000
Hyderabad   India 10 801 000
Seoul   Sør-Korea 9 988 000
Nagoya   Japan 9 569 000
Teheran   Iran 9 500 000
Hồ Chí Minh   Vietnam 9 321 000
Kuala Lumpur   Malaysia 8 622 000
Bagdad   Irak 7 711 000
Hongkong   Hongkong 7 711 000
Riyadh   Saudi-Arabia 7 682 000

Demografi rediger

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Asia og verden:[7]

Verdensdel År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Afrika 227 549 000 9,10 1 426 736 000 17,89 3 924 421 000 37,92   175,06
Amerika 330 425 000 13,22 1 037 140 000 13,00 1 095 426 000 10,58   5,62
Asia 1 379 048 000 55,18 4 722 635 000 59,22 4 674 249 000 45,16   1,02
Europa 549 722 000 21,99 743 556 000 9,32 586 515 000 5,67   21,12
Oseania 12 578 000 0,50 45 039 000 0,56 68 712 000 0,66   52,56
Verden 2 499 322 000 100 7 975 105 000 100 10 349 323 000 100   29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

 
FNs inndeling av verden i subregioner
Subregioner År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Sentrale Asia 17 395 000 1,26 77 040 000 1,63 126 077 000 2,70   63,65
Sørlige Asia 475 355 000 34,47 2 007 550 000 42,51 2 433 583 000 52,06   21,22
Sørøst-Asia 164 798 000 11,95 681 125 000 14,42 740 740 000 15,85   8,75
Vestlige Asia 51 379 000 3,73 293 720 000 6,22 462 574 000 9,90   57,49
Østlige Asia 670 121 000 48,59 1 663 200 000 35,22 911 277 000 19,50   45,21
Asia 1 379 048 000 100 4 722 635 000 100 4 674 249 000 100   1,02

Historie rediger

Oldtiden rediger

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750 rediger

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Mongolrikene omkring år 1300 rediger

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen.[8] Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

Moderne tid (1800 – i dag) rediger

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

Økonomi rediger

I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i bruttonasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japans økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

Naturressurser rediger

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

Industri rediger

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

Finans og annen næring rediger

Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicon Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

Religion rediger

Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

Språk rediger

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

Klima rediger

Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. Kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

Noter rediger


Referanser rediger

  1. ^ Nield, Ted: «Continental Divide». Geological Society.
  2. ^ Lewis, Martin W.; Wigen, Kären (1997): The Myth of Continents: A Critique of Metageography, University of California Press, ISBN 0-520-20743-2, s. 31–32. Sitat: «While a few professionals may regard Europe as a mere peninsula of Asia (or Eurasia), most geographers—and almost all nongeographers—continue to treat it not only as a full-fledged continent, but as the archetypal continent.»
  3. ^ Worldometers: Population by country 1. juli 2023
  4. ^ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
  5. ^ worldpopulationreview.com: Land som anerkjenner staten Palestina
  6. ^ CIA The World Factbook: Countries. Estimater for 2023.
  7. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.
  8. ^ International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979 [1]

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Asia&oldid=24431955»