Wikipedia

Arkeoastronomi

Arkeoastronomi er det tverrvitenskapelige studiet av forhistoriske kulturers observasjoner av og forestillinger om himmelfenomen. Hvordan folk i fortiden «forsto fenomen i himmelen, hvordan de brukte fenomen i himmelen, og hvilken rolle himmelen hadde i deres kulturer.»[1] Denne vitenskapen, sammensatt av to begreper, arkeologi og astronomi, anvender mange ulike kilder, blant annet forhistoriske monument som for eksempel steinsettinger.

Den oppadgående sol lyser opp det indre kammer på Newgrange, Irland, men kun ved vintersolverv.

Astronomen og arkeologen Clive Ruggles har argumentert for at det er villedende å forstå arkeoastronomi som studiet av oldtidens astronomi da moderne astronomi er et vitenskapelig fag, og arkeoastronomi betrakter andre kulturers rike symbolske og kulturelle tolkninger av fenomen i himmelen.[2][3] Studiet er ofte parret med etnoastronomi, den antropologiske forskningen av samtidens betraktninger av himmelen. Arkeoastronomi er også nært tilknyttet historisk astronomi, bruken av historiske nedtegnelser av hendelser på himmelen for å besvare astronomiske problemer og astronomiens historie, som også benytter seg av skriftlige nedtegnelser for å evaluere tidligere astronomiske praksis.

Arkeoastronomi benytter en rekke metoder for å avdekke tidligere tider praksis, inkludert arkeologi, antropologi, astronomi, statistikk og sannsynlighet, og historie. Ettersom disse metodene er mangfoldige og benytter seg av datagrunnlag fra forskjellige kilder, er problemet med å integrere dem inn i en sammenhengende og logisk argument lenge vært et emne blant arkeoastronomer.[4] Arkeoastronomi fyller komplementære nisjer innenfor det akademiske landskapet av landskapsarkeologi og kognitiv arkeologi. Materielle bevis og dens sammenheng med himmelen kan avsløre hvordan et bredere landskap kan bli integrert i trosforestillinger om naturens sykluser, slikt som mayakulturens astronomi og den forhold til landbruket.[5] Andre eksempler som har ført sammen ideer om kognitiv og landskap er studier av den kosmiske orden innbakt i bosetningenes veinett.[6][7]

Arkeoastronomi kan bli benyttet på alle kulturer og alle tidsepoker. Himmelens mening varierer fra kultur til kultur, men uansett er det vitenskapelige metoder som kan bli benyttet på tvers av kulturer når oldtidens forestillinger skal undersøkes.[8] Det er kanskje behovet for balanse i de sosiale og vitenskapelige aspektene som fikk Clive Ruggles til beskrive faget som «...[et] felt med akademisk arbeid av høy kvalitet på den ene siden, men ukontrollert spekulasjon som grenser til galskap på den andre siden.»[9]

Referanser rediger

  1. ^ Sinclair (2006), s. 13
  2. ^ Ruggles (2005), s. 19
  3. ^ Ruggles (1999), s. 155
  4. ^ Iwaniszewski (2003), s. 7-10
  5. ^ Aveni (1980)
  6. ^ Chiu & Morrison (1980)
  7. ^ Magli (2008)
  8. ^ McCluskey (2005 )
  9. ^ Carlson (1999). Originalsitat: «...[A] field with academic work of high quality at one end but uncontrolled speculation bordering on lunacy at the other.»

Litteratur rediger

  • Aveni, A.F. (1980): Skywatchers of Ancient Mexico. University of Texas. ISBN 0-292-77578-4.
  • Carlson, J. (Høsten jevndøgn 1999): «Editorial: A Professor of Our Own» i: Archaeoastronomy & Ethnoastronomy News 33.
  • Chiu, B.C. & Morrison, P. (1980): «Astronomical Origin of the Offset Street Grid at Teotihuacan» i: Archaeoastronomy: Supplement to the Journal for the History of Astronomy. 11 (18), s. 55–64.
  • Iwaniszewski, S. (2003): «The erratic ways of studying astronomy in culture» i: Blomberg, Mary; Blomberg, Peter E. & Henriksson, Göran: Calendars, Symbols and Orientations: Legacies of Astronomy in Culture (Proceedings of the 9th annual meeting of the European Society from Astronomy in Culture (SEAC), Stockholm, 27.–30. august 2001. Uppsala. ISBN 91-506-1674-9. s. 7–10.
  • McCluskey, S.C. (2005): «Different Astronomies, Different Cultures and the Question of Cultural Relativism» i: Fountain, John W. & Sinclair, Rolf M.: Current Studies in Archaeoastronomy: Conversations Across Time and Space. Carolina Academic Press. ISBN 0-89089-771-9. s. 69–79
  • Magli, G. (2008): «On the Orientation of Roman Towns in Italy» i: Oxford Journal of Archaeology. 27 (1), s. 63–71. doi:10.1111/j.1468-0092.2007.00296.x.
  • Ruggles, C.L.N. (1999): Astronomy in Prehistoric Britain and Ireland. Yale University Press. ISBN 0-300-07814-5.
  • Ruggles, C.L.N. (2005): Ancient Astronomy. ABC-Clio. ISBN 1-85109-477-6.
  • Sinclair, R.M. (2006): «The Nature of Archaeoastronomy» i: Bostwick, Todd W. & Bates, Bryan: Viewing the Sky Through Past and Present Cultures; Selected Papers from the Oxford VII International Conference on Archaeoastronomy. Pueblo Grande Museum Anthropological Papers 15. City of Phoenix Parks and Recreation Department. ISBN 1-882572-38-6. s. 13–26.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arkeoastronomi&oldid=24287214»