Newgrange (irsk: Dún Fhearghusa) er en av ganggravene i steinalderkomplekset Brú na Bóinne («Gravene i Boynedalen») i grevskapet Meath i Irland. Det er et av de mest berømte forhistoriske steder i verden og det mest berømte av alle irske forhistoriske steder. Det ble bygget i neolittisk tid (bondesteinalderen), en gang rundt 3200 f.Kr., noe som gjør det eldre enn Stonehenge og de egyptiske pyramidene. Newgrange er bygget slik at ved soloppgang på den korteste dagen i året, vintersolverv, vil en smal stråle av sollys i en meget kort tid treffe gulvet i det indre kammeret som ligger i enden av en lang gang.[1]

Newgrange
   UNESCOs verdensarv   
Newgrange
LandIrlands flagg Irland
StedGrevskapet Meath
Innskrevet1993
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 659
Newgrange ligger i Irland
Newgrange
Newgrange (Irland)

I nærheten av Newgrange er det mange andre ganggraver, den største er Knowth mens en annen av betydning er Dowth. Disse gravene er alle samtidige med Newgrange og sammen former de og 37 langt mindre satellittgraver innenfor det neolittiske komplekset Brú na Bóinne. Newgrange er det mest berømte monumentet av disse, og som sådan er en del av verdensarven som UNESCO listet i 1993.[2]

Historie rediger

Newgrange ble opprinnelig bygget en gang mellom år 3300 og 2900 f.Kr., noe som betyr at det er mer enn 5000 år gammelt. I henhold til karbondatering (C-14 metoden)[3] er det mer enn 500 år eldre enn Kheopspyramiden, den største av de tre store pyramidene i Giza, i Egypt. Det er også reist rundt 1000 år eldre enn Stonehenges trilitter (skjønt de aller eldste utviklingstrinnene i Stonehenge er grovt regnet samtidig med Newgrange).

I neolittisk tid fortsatte Newgrange å ha et fokus for en del seremoniell aktivitet. Nye monumenter ble bygget ved stedet, blant annet en sirkel i tømmer sørøst for hovedhaugen og en mindre sirkel av tømmer i vest. Den østlige tømmersirkelen besto av fem konsentrisk rekker med groper. Den ytre raden inneholdt trestolper. Den neste raden med groper hadde en innvendig bekledning av leire og ble brukt til å brenne levninger av dyr. De tre indre rekkene med groper ble gravd for dette formålet. Innenfor sirkelen var det stolpehull som er blitt assosiert med traktbegerkulturens keramikk og flintflak. Den vestlige tømmersirkelen besto av to konsentrisk rekker med parallelle stolpehull og groper som definerte en sirkel på 20 meter i diameter.

En konsentrisk haug av leire ble konstruert rundt den sørlige og vestlige siden av haugen og dekket en struktur bestående av to parallelle linjer med stolper og grøfter som hadde vært delvis brent. En frittstående sirkel av store steiner ble reist for innsirkle haugen. I nærheten av inngangen ble 17 gruer benyttet for levende ild som i bål. Disse strukturene ved Newgrange er generelt samtidige med en rekke av tilsvarende forhistoriske sirkelkomplekser («henges») fra Boyne-dalen (Brú na Bóinne) ved «Newgrange-sted A», «Newgrange-sted O», Dowth og Monknewtown.

Utgravning og restaurering rediger

 
Inngangspartiet til gangen som fører inn til det indre kammeret.

Newgrange lå skjult i over 4000 år på grunn av at haugen sank og ble en del av landskapet. En gang på slutten av 1600-tallet ble det oppdaget da folk som lette etter bygningsmaterialer avdekket det og beskrev det som en hule. Newgrange ble utgravet og mye ble restaurert i årene 1962 og 1975 under ledelse av professor Michael J. O'Kelly, departementet for arkeologi ved University College Cork.[4] Det besto av en stor haug av menneskegjort stein og torv som inneholdt innenfor en sirkel et fundament av 97 store kantsteiner under en vegg av hvite kvartsitt og granittsteiner som lente seg innover. De fleste av steinene var i sin tid blitt funnet i nabolaget innenfor en radius av rundt 20 km, men fasaden bestående av kvartsitt og granitt må ha hatt sin kilde lengre unna, sannsynligvis i henholdsvis Wicklow og Dundalk Bay.

Som en del av restaureringsprosess ble de hvite kvartsittsteinene og dekksteinene plassert i en nær vertikal betongvegg forsterket med stål som omgir haugens inngang. Den restaureringsmetoden har vært omdiskutert i det arkeologiske miljøet. Kritikerne av muren har påpekt at teknologien for å reise på en oppdemmende mur i denne vinkelen ikke eksisterte den gang. En annen teori er at de hvite kvartsittsteinene dannet en form for plass på bakken for inngangen. Denne teorien har eksempelvis vunnet gjenklang ved det nærliggende Knowth hvor det isteden er lagt ut kvartsittsteiner som en forkle for inngangen på den store haugen.

 
Sett forfra

Egenskaper rediger

Haugen i Newgrange er 76 meter på tvers og 12 meter høy og dekker 0,4 hektar. Innenfor haugen er det en lang gang som strekker som omtrentlig en tredjedel av haugens lengde, og leder til en korsformet kammer med to mindre sidekamre og et i enden. Gangen i seg selv er over 18 meter lang. Gravkammeret har et utkraget tak som stiger rett oppover i en høyde av nær 6 meter. Som en attest til de som bygget det har taket holdt seg bortimot intakt og vanntett i over 5000 år.

Kunst rediger

 
Spiral-triskele
 
Inngangsstein med megalittisk kunst.

Den store steinplaten ved inngangen er dekket av ulike inngraverte spiralmotiver, «en av de mest berømte steiner i hele repertoaret av megalittisk kunst»[5], inkludert et tredobbelt spiralmotiv som er funnet kun ved Newgrange, og som er gjentatt langs gangen og på nytt på innsiden av kammeret. Det kan minne om triskele-motivet på øya Man i Irskesjøen, oldtiden Sicilia og på flere ganggraver på øya Anglesey i nordlige Wales. Det er ytterligere eksempler på megalittisk kunst på mange andre kantsteiner ved Newgrange (særlig kantstein 52 og 67). Imidlertid er flertallet av megalittisk kunst i Brú na Bóinne-komplekset lokalisert ved Newgranges søsterhaug, Knowth.

Solverv rediger

 
Inngangen slik den framsto før oppbyggingen, publisert i Celtic Myth and Legend av Charles Squire i 1905.

Hvert år ved vintersolverv skinner den oppgående solen direkte inn langs en lang gang til det indre kammeret, og lyser opp kammergulvet i rundt 17 minutter.[6] Denne justering og oppsamlingen av lys er altfor presis for å ha skjedd tilfeldig. Professor M. J. O'Kelly var den første i moderne tid som observerte denne hendelsen den 21. desember 1967.[7]

Solen går inn i gangen gjennom en sørlig utstudert åpning, kjent som takboks, direkte over hovedinngangen. Selv om sollysoppsamlingen er ikke uvanlig blant ganggraver er Newgrange en av få som inneholder en egen takboks («Varde G» ved Carrowkeels megalittiske gravplass er en annen). Oppsamlingen av lys er slik at selv om takboksen er over inngangen når lyset fram og treffer det indre kammeret.

I går det første lyset inn omtrent fire minutter etter soloppgang, men utregninger basert på den astronomiske presesjon til jorden viser at den for 5000 år siden ville det første lyset ha gått inn i gangen nøyaktig ved soloppgang.[8] Sollysoppsamlingen ved Newgrange er meget presis sammenlignet med tilsvarende fenomen ved andre ganggraver som Dowth eller Maeshowe ved Orknøyene utenfor kysten av Skottland.

 
Ved besøkssenteret er det en ustilling som viser hvordan man antar steinalderfolket bygde Newgrange.

Dagens besøkende ved Newgrange kan oppleve denne hendelsen ved å bruke elektrisk lys innenfor graven. Finalen i en tur i Newgrange resulterer at hver turdeltager står i kammeret hvor turguiden slår av lysene og lyset fra en lyspære simulerer solen slik det ville opptre ved vintersolverv. Hver besøkende ved det historiske stedet kan oppleve en tilnærmet ekte opplevelse av fenomenet hver eneste gang i løpet av året, og det er ofte høydepunktet med denne turen. Et lotteri blir holdt årlig for «billetter» som gir tilgang til å være tilstede i graven for oppleve den ekte hendelsen. Populariteten av denne hendelsen er grunnen til at man holder et lotteri, og er også grunnen til lys har blitt installert.

Hensikt og bruk rediger

 
Rundt Newgrange står loddrette steiner som danner en sirkel rundt monumentet.

Newgrange synes å ha vært benyttet som en grav. Nedsenkingen i det korsformete kammeret har en stor steinbeholder hvor det er plassert kremerte rester av mennesker. I løpet av utgravningen ble det funnet levninger av fem mennesker. Det er spekulert om solen dannet en betydningsfull del av de religiøse trosforestillingene til de neolittiske menneskene som bygde stedet. Tidligere hadde haugen en ytre sirkel av store, stående steiner hvor tolv av antagelig 37 eksisterer fortsatt. Imidlertid synes det som om steinsirkelen som ble reist ikke var samtidig med monumentet i seg selv, men ble konstruert rundt 1000 år senere i bronsealderen.

Newgrange i irsk mytologi rediger

I henhold til irsk mytologi var Newgrange en av sidhe, eller fehaugene, hvor Tuatha de Danaan levde. Den ble bygget av guden Dagda, men hans sønn Aengus senere lurte ham ut av den. Det er navngitt for gudinnen Boann, mor av Aengus, som også skal ha skapt elven Boyne. I henhold til en del versjoner av fortellingen skal helten Cúchulainn ha blitt unnfanget her. Imidlertid er de fleste mytologiske sykluser som er knyttet til Newgrange datert til den keltiske tidsalder i irsk historie og mytologi. Monumentet hadde allerede eksistert i over 2000 år før den keltiske tidsalder.

Tilgang til Newgrange rediger

 
Newgrange, sett fra siden.

Man kan kun besøke Newgrange ved turer sammen med veiledere og førere. Turen begynner ved Brú na Bóinne. Besøkssenteret er i Donore i grevskapet Meath fra hvor besøkende blir busset til stedet i grupper. For å oppleve fenomenet om morgenen med vintersolvervet fra innsiden av Newgrange må man delta i en tilfeldig trekning i senteret. Rundt 100 mennesker blir utvalgt hvert år. De blir delt i grupper på fem og tatt inn i løpet av fem dager under solvervet hvor lyset kommer inn i kammeret – hvis været gjør det mulig. I 2006 var det rundt 27 000 mennesker som deltok i lotteriet. Vintersolvervet i 2007 ble sett i direktesending via nett-TV i løpet av to morgener den 21. desember og 22. desember. Det ble også vist på den irske fjernsynskanalen RTÉ.

Referanser rediger

  1. ^ «The Winter Solstice illumination of Newgrange» Arkivert 2. november 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Brú na Bóinne - Archaeological Ensemble of the Bend of the Boyne», UNESCO
  3. ^ Grogan, E. (1991): «Prehistoric and Early Historic Cultural Change at Brugh na Bóinne», Proceedings of the Royal Irish Academy 91C, s. 126-132
  4. ^ O'Kelly, M.J. (1982): Newgrange. Archaeology Art and Legend, London: Thames and Hudson
  5. ^ Ó Ríordáin, Seán P.; Glyn, Edmund Daniel (1964): New Grange and the Bend of the Boyne. F.A. Praeger, s. 26.
  6. ^ «The Winter Solstice illumination of Newgrange» Arkivert 2. november 2007 hos Wayback Machine.
  7. ^ «Brú na Bóinne (Newgrange, Knowth and Dowth)» Arkivert 12. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  8. ^ «The History of Astronomy – Newgrange», PlanetQuest

Eksterne lenker rediger