Antigoniddynastiet
Antigoniddynastiet var en slekt av hellenistiske konger som nedstammet fra Aleksander den stores hærfører og general Antigonos I Monofthalmos («den enøyde»).
.jpg)
Historie rediger
Ved å etterfølge antipatridedynastiet i det meste av oldtidens Makedonia hersket Antigonos over det meste av Anatolia og nordlige Syria. Hans forsøk på ta kontroll over hele Aleksanders etterlatte verdensrike mislyktes da han led nederlag og døde i slaget ved Ipsos i år 301 f.Kr. Antigonos’ sønn Demetrios Poliorketes overlevde slaget og greide å ta kontroll over Makedonia noen få år senere, men tapte til slutten tronen og døde i fangenskap. Etter en periode preget av forvirring og uro var det Demetrios’ sønn Antigonos II Gonatas i stand til å etablere familiens kontroll over det gamle kongeriket Makedonia ved år 276 f.Kr., foruten også over de fleste greske bystatene.[1]
Arv rediger
Antigoniddynastiet var det ene av fire riker som ble dannet av Aleksanders etterfølgere, de andre var Selevkid-dynastiet, Ptolemeerdynastiet og Attaliddynastiet. Det siste skudd på dynastiet, Perseus av Makedonia, regjerte mellom 179-168 f.Kr., ble anerkjent som en forkjemper av gresk frihet overfor Romerriket. Han var uansett ikke i stand til å stå imot de avanserende romerske legionene og det greske nederlaget i slaget ved Pydna som signaliserte slutten på dynastiet og en æra.[2]
Dynastiet rediger
Medlemmen av Antigoniddynastiet var:
- Antigonos I Monofthalmos
- Demetrios I Poliorketes (294 f.Kr. -287 f.Kr.)
- Antigonos II Gonatas (276 f.Kr. -239 f.Kr.)
- Demetrios II (239 BC-229 f.Kr.)
- Antigonos III Doson (229 f.Kr. – 221 f.Kr.)
- Filip V (221 f.Kr. -179 f.Kr.)
- Perseus (179 f.Kr. -168 f.Kr.)
Den greske opprøreren mot Romerriket, og den siste kongen av Makedonia, Andriskos, hevdet å være en sønn av Perseus.
Referanser rediger
- ^ J. Spielvogel, Jackson (2005): Western Civilization: Volume I: To 1715. Thomson Wadsworth. ss. 89–90. ISBN 0534646034.
- ^ Britannica, «Antigonid dynasty», 2008, O.Ed.