Antea
Antea (Anteia, Antaea) eller Stheneboea[2] var i gresk mytologi en mytisk dronning av Argos og Tiryns. Hun var gift med kong Proitos (medkonge med sin tvillingbror Akrisios) og var datter av kong Iobates av Lykia.[3][4] Andre antikke kilder har en noe annen genealogi.
| Antea | |||
|---|---|---|---|
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Proitos | ||
| Far | Iobates[1] Apheidas | ||
| Barn | Megapenthes Iphianassa Iphinoe Lysippe | ||
Proitos’ flukt rediger
Etter å ha regjert i Argos i 17 år ble Proitos jaget på flukt av sin tvillingbror og medkonge Akrisios. Proitos dro til Lykia og allierte seg med kong Iobates. I tillegg til militær støtte fikk han også gifte seg med Iobates’ datter Antea. Proitos og Antea beseiret eller forlikte seg med Akrisios og de ble enige om å dele kongeriket i to; Akrisios fortsatte å styre i det østlige Argos, mens Proitos styrte Tiryns, den vestlige delen av kongeriket.
Bellerofon rediger
Da Bellerofon kom til Proitos for å bli renset for et drap han hadde begått ble dronning Antea forelsket i ham. Hun prøvde å forføre Bellerofon, men han avviste henne. Antea sa da til Proitos at Bellerofon hadde prøvd å forføre henne, og hun ba mannen sin om å ta livet av ham. Proitos sendte Bellerofon til Iobates i Lykia medbringende et brev til Iobates hvor Proitos ba ham drepe Bellerofon.[4]
Men Iobates var redd for gudenes vrede hvis han drepte en gjest. Derfor sendte han Bellerofon ut på et oppdrag som han trodde var umulig å gjennomføre, nemlig å drepe det ildsprutende monsteret Kimæren. Mot alle odds klarte Bellerofon å drepe Kimæren, og han returnerte seirende til kong Iobates. Iobates sendte ham nå ut på et nytt oppdrag mot solymene, et krigerfolk i Lykia, som Bellerofon også beseiret. Etter et tredje oppdrag, mot amasonene forsto Iobates at Bellerofon var en helt. Iobates viste ham brevet fra Proitos og ba ham bli hos ham i Lykia. Ifølge Apollodorus ble Bellerofon gift med kong Iobates’ andre datter Phionoe, og han ble konge i Lykia etter Iobates. Andre kilder er tolket til at Bellerofon dro tilbake til Tiryns og straffet Antea for det hun hadde gjort.
Proitidenes galskap rediger
Anteas og Proitos’ tre døtre, Lysippe, Ifinoe og Ifinassa (også omtalt som «proitidene») ble, da de ble voksne slått av galskap. Årsaken til dette skulle ha vært at de ble straffet av gudene – enten Dionysos eller Hera – for å ha vanæret en av dem.[3] Den legendariske sannsigeren eller oraklet Melampos lovte å gjøre dem friske igjen, men på betingelse av at han fikk halve kongeriket av Proitos. Da Proitus nektet å gå med på dette ble ikke bare døtrene verre, men galskapen spredte seg også til andre argeiske kvinner som drevet av vanvidd begynte å drepe sine barn. Proitos gikk nå med på en avtale med Melampos, men han på sin side ville nå at hans bror Bias også skulle få en lik del av riket. Tiryns ble derfor delt på tre. Melampos og hans menn jaget kvinnene til Sikyon hvor de ble renset for galskapen. Proitos’ ene datter, Ifinoe, døde underveis, men de to andre døtrene ble gift med Malampos og Bias.[5]
Antea and Potifars kone rediger
Forfatteren Robert Graves hevder at Anteas falske anklager mot Bellerofon har flere paralleller i klassisk litteratur, blant annet beskyldningene fra Potifars kone mot Josef i Første mosebok[6]
Referanser rediger
- ^ Q45254092[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hun omtales som Antea hos Homer og som Stheneboea hos Apollodoros.
- ^ a b Apollodoros (1997). The Library of Greek Mythology. Oxford University Press. s. 64. ISBN 978-0-19-953632-0.
- ^ a b Homer (1963). Iliaden. Det norske Samlaget. s. 94.
- ^ Ulike greske primærkilder gir forskjellige versjoner av denne historien.
- ^ «Første mosebok, kapittel 39». Bibelselskapet.